Helga Vara. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)

 

Maureen Bjerkan Olsen og Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Helga Vara er en selverklært «vev-anarkist.» Tilhenger av fantasi og frihet og motstander av ensporet reproduksjons-krav.

 

«Å kreve at levende håndverkutøvere kun skal reprodusere noe som er laget av folk som døde for over hundre år siden, og at det er den eneste måten å ivareta en tradisjon på, er jeg uenig i.»

– Helga Vara

 

Det var til spørsmål om valg av fargesammensetning og mønster at ververske og kursholder Helga Vara fra Vadsø viste til kreativ frihet. Velg det du trives med. Bruk de garnkvalitetene og fargene du selv ønsker.

– Den eneste måten en håndverkstradisjon kan overleve på, er hvis den tilpasser seg de personene som skal videreføre den, sier Vara. Å kreve av dagens håndverkere, sier hun, at de kun skal lage reproduksjoner eller rekonstruksjoner av objekter fra 1800-tallet, blir som en balsamering av håndverket.

Feilaktig

– Det blir som et ekko eller en ekkoboks, en tilsynelatende bevaring, men det blir ikke noe liv i det. I verste fall fratar man befolkningen en levende tradisjon og erstatter det med et bilde av noe som egentlig ikke lengre er ønsket av dem som skal videreføre det, sier hun.

Eksempel på god gammeldags grindvev. (Foto: Riinakaisa Laitila)

I seg selv, poengterer Vara, er en rekonstruksjon ingen feil. Det er når man tenker at rekonstruksjoner er det eneste valide uttrykket for folkekunst, mener hun, at slutningen blir feilaktig.

– Man kan ha både-og. Det er naturlig at begge deler eksisterer ved siden av hverandre, men å kreve og argumentere for at levende håndverkutøvere kun skal reprodusere noe som er laget av folk som døde for over hundre år siden, og at det er den eneste måten å ivareta en tradisjon på, er jeg uenig i, sier Vara.

Holder folk tilbake?

Av samme grunn kan heller ikke en rekonstruksjon bli fullkomment det samme som det opprinnelige objektet, minner hun om.

– Jeg vil oppfordre oss alle som driver med håndverk til å ikke sensurere hverandre. Og la være å angripe andre som har et ulikt uttrykk. Man skal respektere de som er gode på rekonstruksjoner og respektere det som en kunstform, men det er ikke det eneste valide kunstuttrykket, ikke den eneste valide måten å videreføre en håndverkstradisjon.

– Det fins dem som holder tilbake i eget håndverk?

– Mange er redd for å bli angrepet. De har kanskje også hørt om andre som har fått stygge kommentarer. Ganske ofte får jeg inntrykk av at når folk kommer med kritiske kommentarer til andre sitt uttrykk, så er det fordi de forbinder sine egne minner med det ene uttrykket som de synes er riktig. Men da gjør man en feilslutning, det som man husker fra tidligere er ikke det eneste rette, avslutter Vara.