Soiketanoutalainen Magnar Ryeng oon Omasvuonon- ja Yykeän kvääniseuran johtaja. Nyt net haluthaan kokkoonuthaan mukava iltasta Staalukarkussa, hän sannoo. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Med Magnar Ryeng i spissen vil Storfjord- og Lyngen kvenforening samle kvenskinteresserte til en hyggelig kveld med sosialt samvær og læring.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– Vi ønsker å samle kvenskinteresserte i Storfjord og Lyngen til et arrangement på Sandørneset 26. august fra klokken 18.
Det forteller leder i Storfjord- og Lyngen kvenforening, Magnar Ryeng, til Ruijan Kaiku.
Sandørneset, eller Staalukarku som er det kvenske navnet, ligger like ved bygda Staaluvankka/Elvevoll i Omasvuono/Storfjord.
Kaffeost og kvenske ord
– Vi skal servere kaffe og selvfølgelig kaffeost, og kanskje litt kvenkake, frister han med.
Foreninga har for anledningen fått Storfjord språksenter med på laget.
– De skal hjelpe oss med navn på ting vi finner i naturen. Vi bruker anledningen til å lære litt kvenske ord.
– Er dette bare for medlemmer eller er det åpent for alle?
– Det er åpent for alle og vi håper det kommer folk i alle aldre og fra alle slag. Alle er velkomne, sier Ryeng.
Han sier, med et glimt i øyet, at arrangementet varer så lenge som det er varme i bålet.
– Vi håper på godvær og masse folk.
Mål om flere
RK nytter høvet til å spørre Ryeng, som bare har ledet foreninga noen måneder, om hvordan han synes det går i den nye rollen.
– Det vet man ikke enda, det har ikke gått så lang tid, men jeg har lyst til at det skal skje ting. Ikke minst utover høsten og vinteren, sier han.
Videre forteller Ryeng at han har et mål om å øke medlemstallet i foreninga.
Storfjord- og Lyngen kvenforening ble stifta våren 2023 og har, ifølge tall fra moderorganisasjonen Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto, hatt et stabilt medlemstall på rundt 50 medlemmer ved de to siste årsskiftene.
Fikk ikke språket
Han sier ikke mer konkret om kommende arrangementer, men forteller at foreninga ønsker at folk skal tenke mer over hvor ens forfedre kommer fra.
– Og hvorfor de havnet her omkring, i eksempelvis Storfjord, Lyngen, Balsfjord, Reisa og Kåfjord.
Selv peker han på historien til hans egen bestemor.
– Vi trodde lenge at hun kom som hyttebarn til Storfjord, men det viser seg at hun var født i Skibotn – av kvenske foreldre.
Moren hennes skal allerede ha vært der.
– Og så kom faren hennes. Han var på vei til gruvearbeid i Kåfjord, og hadde en rask mellomlanding i Skibotn, og det ble min bestemor.
Så forsvinner imidlertid Ryengs oldefar ut av historien.
– Jeg klarer ikke å finne ut hvor han ble av. Men det er også en del av historien, påpeker han.
Han regner med at bestemora behersket det kvenske språket.
– Min far behersket det. Han brukte det for eksempel når det kom kompiser på besøk. Vi kalte det finsk, selv om det kanskje var kvensk.
Men språket ble, som for mange andre, ikke overført til kommende generasjon.
– Jeg har prøvd å lære litt, men har lært altfor lite, innrømmer Ryeng.
Arkiivista/Fra arktiv:
