Statsråd Bjørnar Skjæran overleverer talen til H.M. Kong Harald V foran åpningen av det 10. Sameting. I talen gjentas det nok en gang at den norske stat er «grunnlagt på territoriet til to folk – samer og nordmenn.» (Kuva: Åse Pulk/Saametinka)
Det er aldri utredet, men ministeren hevder at det var for få kvener i Norge. Anerkjent historiker mener på sin side at han er på tynn is.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
«Den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk – samer og nordmenn.»
Denne velkjente og ikke minst velbrukte setningen var noe Ruijan Kaiku problematiserte i oktober i fjor, etter åpningen av det 10. Sameting.
Det gjorde vi først overfor kongehuset, og deretter overfor statsråden for departementet som flittigst bruker den – som også er ansvarlig for statens politikk overfor urfolk og nasjonale minoriteter.
Saken kan leses her: KDD: – Ikke rimelig å si at det bodde andre «folk» i området
Til tross for at henvendelsen var adressert kommunal- og distriktsministeren selv, kom svaret fra ekspedisjonssjef Bjørn Olav Megard i avdeling for urfolk og nasjonale minoriteter.
Han sa blant annet at det ikke var rimelig å si at det bodde andre «folk» i området da den norske staten ble grunnlagt, og på spørsmål om når departementet da mener at kvenene ble et «folk», lød svaret slik:
«Departementet har ikke tatt stilling til dette spørsmålet.»
For få
I anledning presentasjonen av regjeringens nye handlingsplan for kvensk språk 26. mai fikk vi statsråd Bjørnar Skjæran (Ap) på «tomannshånd» i Tromsø. En nærliggende anledning for oss til også å følge opp saken fra oktober.
Ruijan Kaiku fikk Skjæran i tale. (Kuva: NKF–RK)
På spørsmål om departementet nå hadde tatt stilling til spørsmålet om når kvenene ble et «folk», svarer statsråden slik:
– Nei, nå er vi inne på definisjoner her, og definisjon på hva som er urfolk. For å ha den definisjonen, som det samiske folket har, så måtte det være mange nok som hadde et fast tilhold i en del av kongeriket før Kongeriket Norge ble etablert.
Skjæran sier at det er dansketiden det her er snakk om.
– På det tidspunktet var det sannsynligvis bare noen få kvener som tidvis hadde opphold i Norge, hevder han, og føyer til:
– Men for meg betyr det egentlig veldig lite. Jeg har ansvar for det kvenske folket som nasjonal minoritet og det betyr at vi skal gjøre vår innsats for å sørge for å ta vare på kvensk språk og kultur, og det er det vi gjør her i dag med handlingsplanen.
Ingen utredningsplaner
– Men hva kvenene tenker betyr vel noe for deg, og stadig flere kvener – og andre – har tatt til orde for å utrede urfolksstatus. Er det noe du har gjort deg noen tanker rundt?
– Det betyr selvfølgelig noe for meg hva alle i Norge måtte mene, men i denne sammenhengen er det formaliteter som gjelder, og da er det slik at regjeringa ikke har noen planer om å starte et arbeid for å utrede om vi har flere urfolk, sier Skjæran.
Han sier at Kommunal- og distriktsdepartementet har ansvar for samer, urfolket i Norge, og de fem nasjonale minoritetene.
– De er alle sammen like viktige for oss, bedyrer han.
– Hva om det kommer et krav om å utrede kvensk urfolksstatus, kommer dere til å vurdere det da?
Les også: Skal jobbe videre med urfolksspørsmålet
– Vi har ingen planer om å utrede nye typer urfolksstatus, gjentar Skjæran.
Smiths tese
I forbindelse med Carsten Smiths nokså nylige bortgang skriver Harald Stanghelle i en kommentar i Aftenposten at det var «Smith som formulerte den kraftfulle tesen at Norge er en stat som er bygget på territoriet til to folk – nordmenn og samer.»
Smith var, ifølge Store norske leksikon, jurist, professor i rettsvitenskap og leder av høyesterett som huskes spesielt for sitt bidrag til sameretten. I forbindelse med Alta-saken var Smith leder av Samerettsutvalget fra 1980 til 1985, hvis arbeid ledet til opprettelsen av Sametinget og til Grunnlovens § 108 om vern av samisk kultur.
Carsten Smith i forbindelse med Sametingets 25-årsmarkering i 2014. (Kuva: Mika Saijets/Saametinka)
Stanghelle skriver at dette er «en tese som i dag er adoptert av det politiske Norge. Og som fant veien inn til kong Haralds tale da Sametinget i oktober 2000 fikk sin egen flotte bygning.»
Den forannevnte tesen finner vi igjen som én av de tretten «Karasjok-tesene», som Smith selv kalte det, i boka «Loven og livet» fra 1996.
I boken skriver han at han forsøker å tegne et samerettslig bilde, slik han ser det.
«Det blir ikke noen ny samekodisill, for en kodisill krever en lovgiver. Men en rettstenker kan formulere sine teser», skriver Smith i boken.
Ikke utredet
Ruijan Kaiku har forelagt Skjæran-intervjuet for historiker og professor emeritus Einar Niemi for en kommentar.
Han forteller at Kongen brukte to folk-setningen for første gang da det 3. Sameting ble åpnet tilbake i 1997, altså året etter at tesen kom i forannevnte bok.
– Det vakte oppmerksomhet allerede den gangen, minnes Niemi, som hevder at ei slik tese aldri har vært utredet.
Få kjenner den kvenske historien bedre enn professor emeritus Einar Niemi. (Kuva: Arne Hauge)
– Både i sagaer og mye annet framgår det at det har vært flere folkeslag i landet, sier han.
Tankekors
Niemi er overrasket over at man på sentralt forvaltningsnivå, som han sier, har problemer med kvenene som «folk.»
– Det er et tankekors.
Han sier at «Kvenfolkets dag» er blitt en offentlig markeringsdag og at en rekke politikere også denne dagen bruker «folk», likeså media.
– Selv om Skjæran ikke vil ha utredninger, så bruker han jo selv «det kvenske folket» i intervjuet, påpeker Niemi.
Arkiivista/Fra arkivet: Flertallet positiv til kvensk urfolksstaus
Han mener dessuten at kommunal- og distriktsministeren er på tynn historisk is når han hevder at kvenene var så få i Norge i eldre tid, i dansketiden, altså tiden mellom slutten av 1300-tallet og 1814.
– Det er velkjent at det fantes mange kvener i Norge i alle fall fra tidlig på 1700-tallet, også før de siste grensene ble traktatfestet, fastslår Niemi, og legger til:
– På slutten av 1700-tallet utgjorde kvenene i flere prestegjeld omkring 20 prosent av befolkningen. Som i Lyngen, Alta og Porsanger.
Han mener imidlertid at det ikke er størrelsen og omfanget i seg selv som er avgjørende kriterium på urfolk.
– Rundt om i verden er jo mange urfolk ganske små. Mer vekt har vært lagt på eksistensen av en folkegruppe med visse trekk kulturelt og språklig, med kontinuitetstrekk over tid.
Sametingspartiet Nordkalottfolket vedtok nylig krav om at kvenske rettigheter må utredes:
