Den skogfinske musikeren Sinikka Langeland skaper stemning med sin kantele. (Foto: Morten Krogvold)

 

Med femstrengers kantele, poesi og en skogfinsk ulverune skaper Sinikka Langeland noe uvanlig.

 

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

 

– Det skogfinske er med meg i det meste jeg gjør, sier plateklare Sinikka Langeland fra Grue på Finnskogen.

Skogfinsk mytologi

I mars slipper den skogfinske musikeren platen Wolf rune, ulverunen.

– Wolf rune har absolutt det skogfinske i seg. Ulverunen er en skogfinsk beskyttelsesrune kjent fra gammel mytologi, forklarer Sinikka som i disse dager ferdigstiller platen som slippes 12. mars og forbereder konsert hos Riksscenen dagen etter.

Langeland har det finske nasjonalinstrumentet kantele som sitt instrument, men hun er også kjent for runesang og kveding.

– I dette prosjektet bruker jeg flere typer kantelet, noe som gjør dette veldig nært de gamle tradisjonene samtidig som jeg gjør det på en ny måte, sier hun.

Helaften på Riksscenen

Når hun i midten av mars stiller på Riksscenen, gjør hun det sammen med Trygve Seim, Mathias Eick, Anders Jormin og Markku Ounaskari. Bilder av maleren Tore Hansen vises sammen med konserten.

– Wolf rune er et godt eksempel på Sinikkas allsidighet. En skogfinsk ulverune står side om side med improvisasjoner på 5-strengs kantele og tonesatt poesi. Sinikka spiller flere kanteler samtidig og viser hvilken spennende instrumentalist hun er, skriver Riksscenen på sine nettsider.

I tillegg til platelanseringen blir det urpremiere på prosjektert Vind og sol der Sinikka har satt musikk til dikt av Jon Fosse.

– Dette prosjektet er mer inspirert av mine vestlandske røtter, men jeg bruker jo kantelet og tradisjonelle skogfinske rytmer også her, men det er ikke like tydelig skogfinsk som Wolf rune, forklarer hun.

Skogfinsk artist

Sinikka Langeland har hatt en innholdsrik karriere både nasjonalt og internasjonalt. I 1996 mottok hun Finnskogprisen, og for utgivelsen Runoja fikk hun den høythengende Edvard-prisen i klassen musikk i grenseland i 2003. I 2004 mottok hun sammen med Ove Berg Norsk-finsk Kulturfonds kulturpris, og i 2010 fikk hun Gammleng-prisen i klassen folkemusikk. I 2012 mottok hun Sibeliusprisen av Sibelius-selskapet i Norge. Hun vant NOPAs tekst- og musikkpris for 2019 i åpen klasse for Sauna Cathedral. Hun har også vært nominert til Spellemannprisen 1997 i klassen folkemusikk for Strengen var af røde guld og Spellemannprisen 2000 i klassen folkemusikk/gammaldans for Lille Rosa.

På Finnskogutstillingen i mars 2012 ble Langelands nyskrevne verk Sammas – Himmelsøyle urfremført. Dette verket er basert på den skogfinske mytologien, og var et bestillingsverk for Finnskogutstillingen. Uken etter urfremføringen ble verket fremført på nytt i Gamle Aker kirke, under Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival.