Tottuuen- ja sovinonkommišuunin johtaja Dagfinn Høybråten ja sekretariaatin johtaja Liss-Ellen Ramstad. (Kuva: Isotinka)

 

Det er fortsatt mulig å bidra til et rikere tilfang av kvenenes historier og perspektiver knyttet til fornorskning og urett, men nå nærmer det seg siste frist.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

Fristen for å bidra med muntlige personlige historier, eller registrere seg for intervju, gikk ut allerede 1. mars i år. Men det er fortsatt mulig å dele personlige historier skriftlig. Den fristen går ut 31. desember i år. Det opplyser Liss-Ellen Ramstad som er sekretariatsleder i Sannhets- og forsoningskommisjonen.

– Det var nesten hundre mennesker som meldte seg for intervju like før fristen 1. mars, og det er fortsatt noen få intervjuer som gjenstår, men vi er på tampen, sier Ramstad.

Så langt har kommisjonen fått inn til sammen cirka 650 personlige historier.

– Historiene har kommet muntlig, gjennom offentlige åpne møter, intervjuer og skriftlig, sier sekretariatslederen.

– Toget går nå, kommer aldri tilbake

Skal analyseres

Ramstad kan imidlertid ikke si noe om hvor mange kvenske historier det dreier seg om.

– Identiteten til de som deler historiene kommer i form av selvidentifikasjon, både direkte eller indirekte. Vi skal i gang med å analysere dette, samt kjønn, språk, alder, geografi og slike ting. Det jeg kan si er at det er blitt gjort intervju på kvensk, men også her får tallene vente, sier hun.

– Vi har fått inn historier fra store deler av landet, og kvenene har åpenbart spredt seg også ut av Nord-Norge. Omfanget i Oslo og organiseringene der er kanskje større enn vi hadde trodd på forhånd, sier Ramstad.

Hun kan heller ikke på nåværende tidspunkt si om det er noe som kjennetegner eller går igjen i de kvenske historiene.

– Forløpig er heller ikke det skilt ut. Det vi imidlertid ser, er at alle de som har opplevd fornorskning, og hva de anser som fornorskning, gjerne er knyttet til skolegang og opplevelsen av diskrimminering. Disse to aspektene har vært på topp fra begynnelsen og fram til nå, sier hun.

Jaa sinun histuuriin (informašuuni kvääniksi):

Jos sinula oon halu muistela vääryyestä ja persunaalisesta kokemuksesta norjalaisten esivaltoin norjalaistamispolitikin kans, piä tämän kontaktišeeman.

Lissää informašuuni kvääniksi: Jaa sinun histuuriin

Kalttii: Tottuuen- ja sovinonkommišuuni

Del av rapporten

Ramstad forteller at Sannhets- og forsoningskommisjon nettopp har gjennomført et lukket innspilssmøte for kvenske, skogfinske og samiske ungdommer.

– Etter møtet kom det flere skriftlige historier fra ungdom, noe vi er svært takknemlige for.

Les også: Åpnet for innspill fra ungdommen

Etter fristen 31. desember, når alle personlige historier er på plass, skal rapporten ferdigskrives, opplyser Ramstad.

– De personlige historiene skal være med som en del av rapporteringen, den nevnte analysen skal være med, og stemmene skal fram. Historiene utgjør en base med helt unikt muntlig og skriftlig materiale, sier hun.

For deg som tenker å bidra med skriftlig personlig historie finnes skjema og nærmere informasjon på denne lenken.