Har laget storslått musikkspill om Bomstadkvenene

Den visuelle kunstneren Lloyd Rehnlund har laget denne plakaten til Bomstadkvenene. Mer av hans kunst vises også under musikkspillet.

 

– Da jeg begynte å lese om min familie sin kvenske historie, fant jeg ut at dette ville bli bra materiale til et musikkspill, sier tekstforfatter Hans Charles Nedrum, smått premiereklar med musikkspillet om kvenene som kom til Balsfjorden. 

 

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

 

I tillegg til å være tekstforfatter, står den driftige Balsfjordingen også som komponist og prosjektansvarlig for det kvenske musikkspillet som har premiere i Nordkjosbotn  14. mars. Han kan fortelle at Bomstadkvenene er basert på historiene til noen av de første fastboende kvenfamiliene i Nordkjosbotn, og tar utgangspunkt i hverdagslivet til Johannes Josepfsson Ørn og kona Susanna som skal ha kommet fra Muonio-/Övertorneotraktene.

– Mye av min kvenske historie var i mange år skjult for meg, men da jeg begynte å grave meg inn i min families historie ble jeg full av beundring for pågangsmotet til kvenene, forteller han.

Skildrer hverdagslivet

I musikkspillet har Nedrum laget et eget univers med en skildring av livet på Bomstad gård i tidsrommet 1770 -1810. 

– Skogen og elva var nok hovedgrunnene som gjorde at de slo seg ned på Bomstad, og vi får se hvordan de ryddet jorda og skapte seg et liv. Samtidig får man også innblikk i ting som de opplevde, som spedbarnsdød, utfordringer til kultur og språk, kjærlighet og religion. Dette var jo svært religiøse mennesker. Men vi får også se drukkenskap og konsekvenser av det, forteller han.

Forestillingen vil i hovedsak foregå på nordnorsk dialekt, med noen innslag av svensk og kvensk.

– Operasanger Maria Berglund skal synge mitt salmen Mitt hjerte alltid vanker på kvensk, og vi får også høre Hyvän illan. Men resten av materialet er på norsk eller svensk, sier tekstforfatteren.

Ulike sjangre og kunstarter

Selv om historien på scenen er satt over 200 år tilbake i tid, fortelles historien med moderne elementer som rock’n roll, blues, opera og jazz.

– Det blir musikk i form av opera, rock, jazz, blues, funk og karelskinspirert folkemusikk. De musikalske innslagene er i hovedsak sanger, med det er også med noen instrumentaler, mens rockelåtene har klare og enkle refrenger som publikum kan være med på. Vi har også med en badstutango i forestillinga som fremføres av de profesjonelle danserne og skuespillerne fra Vollanrevyen, så her blir det både hud og temperatur, forteller Hans Charles. 

Forestillingen består av 14 musikalske numre i forskjellige sjangere, syv med dans og fem teaternumre i tilknytting musikken. Det blir også visuell kunst i form illustrasjoner vist med projektor på lerret.

– I ett av temaene brukes dans til å forsterke naturens kraft, i et annet for å involvere og ta med seg publikum for å danse jenka, i et tredje for å belyse tre stammers møte. Dansen brukes også til å uttrykke sorg ved spebarnsdødd, og til å uttrykke kraft i en tømmerhugger scene. Det teatralske i denne forestilling vil i hovedsak være knyttet til komikk og drama, forteller han. 

Kjente kvener

Det er Astrid Serine Hoel, også kjent fra Merenneiđon helmet (Havfruas perle), som står bak koreografien til Bomstadkvenene. Hun skal også danse på scenen sammen med en ung dansetrupp.

– Astrid er utrolig dyktig og engasjert, skryter Nedrum.

Artist Trine Strand ble kjent for mange kvener etter at hun ga ut låta Mor Gustava som handler om henens kvenske tippoldemor.

– Trine skal spille en rolle basert på en av mine egne sterke formødre, forteller han.

Stor trupp

Totalt er det over 6o mennesker involvert i produksjonen, og Hans Charles har hentet inn dansere, skuespillere, artister, musikere og ulike kunstnere fra både Balsfjord og Vesterålen. Men også fra andre deler av landet.

– Det er jo en ganske stor produksjon med mange tilreisende, så det er ganske mye å holde styr på. Akkurat nå øver vi litt på hver vår plass, sier han.

I utgangspunktet er det satt opp to forestillinger på samme dag, altså den 14. mars i Nordkjosbotn.

– Jeg håper at forestillinga kan vises andre steder etter hvert også, men da kanskje i en krympet versjon, sier han.