Den nye sammenslåtte fylkeskommunen har fått nytt navn på kvensk og samisk. Denne gamle grensesteinen er plassert mellom Andsnes i Loppa og Seglvik i Kvænangen. (Foto: Heidi Nilima Monsen)

 

 

Tromssan ja Finmarkun fylkinkomuuni blir den nye fylkeskommunens kvenske navn.

 

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

 

En av sakene som sto på dagsorden da det nye fylkestinget til Troms og Finnmark møttes fredag, var å vedta kvensk og samisk navn på den sammenslåtte fylkeskommunen. Et enstemmig fylkesting vedtok at det nye offisielle kvenske navnet skal bli Tromssan ja Finmarkun fylkinkomuuni, mens det på samisk skal hete Romssa ja Finnmárkku fylkkagielda.

Fylkestinget vedtok samtidig at den offisielle logoen for Troms og Finnmark fylkeskommune blir trespråklig, bestående av navnet på norsk, nordsamisk og kvensk.

Bakgrunnen for vedtaket er avtalen som ble undertegnet mellom forhandlingsutvalgene for Troms fylkeskommune og Finnmark fylkeskommune 15. februar 2018. Den la til grunn at det nye fylket skal ha offisielt navn på kvensk og samisk. Under og i etterkant av Troms og Finnmarks felles fylkesting 31. oktober 2017 ble det fremmet en rekke forslag til egennavn på det nye fylket, og i ettertid av dette ble det hentet inn en rekke innspill til samisk og kvensk navn.

Foreslo Ruija

Kainun institutti – Kvensk institutt skriver i brev vinteren 2018 at Ruija er et navn med lange tradisjoner, og at ordet har vært brukt om Nord-Norge på kvensk, meänkieli og nordfinske dialekter. Kvensk institutt begrunner samtidig at Ruija har historisk og etymologisk betydning for både Finnmark og Troms. Også Norske kveners forbund – Ruijan kveeniliitto støtter forslaget om Ruija som det kvenske navnet på det nye fylket dersom det skal velges egennavn. Samtidig påpeker både NKF og Kvensk institutt at dersom det samiske navnet blir parallelt med Troms og Finnmark fylkeskommune, er det likevel ønskelig at også kvensk navn harmonerer med dette.

Språkrådet på sin side fraråder å bruke navn som ikke har opphav som navn, slik som Davvin og Ruija, og får støtte fra Kvensk stedsnavntjeneste – Paikannimipalvelus som argumenterer med at begrepet Ruija er tilknyttet et større geografisk område enn Finnmark og Troms, og er brukt og fremdeles er i bruk om hele Norge. De legger til at Ruija kan tolkes både som «det nordlige området», «nordvest» og som «havlandet», og at man i Alta og Porsanger kaller det norske språket for ruija. Både Ruija og Norja brukes i dag om kongeriket Norge på kvensk.

Også en gruppe fagpersoner med kvenskspråklig kompetanse bestående av Terje Aronsen, Agnes Eriksen og Eira Söderholm fraråder bruken av Ruija som fylkesnavn. Deres begrunnelse er at Ruija ikke er et entydig og egnet navn for det nye fylket. Gruppen tilråder Tromssan ja Finmarkun fylki som navn på det nye fylket. Kvensk stedsnavntjeneste tilråder Tromssan ja Finmarkun fylkinkomuuni som kvensk navn på den nye fylkeskommunen. Begrunnelsen er at navnet passer best til dagens sitasjon, er dekkende for det administrative området til den nye fylkeskommunen, og er parallelt til det norske og det samiske navneforslaget.

Også representanter fra Norsk-finsk forbund, Kvenlandsforbundet og den kvenske ungdomsorganisasjonen Kveeninuoret har blitt tatt med på råd i navnesaken, og konsensus var at dersom norsk navn blir Troms og Finnmark fylkeskommune, og samisk navn blir parallellnavn av dette, så bør det vedtas en tilsvarende løsning for kvensk navneform.