Til tross for at det er lys langs den kvenske veien, kan omgivelsene være mørke. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
I en ny rapport presenterer Helsingforskomiteen både de nasjonale minoritetenes opplevelser og forskning på andres holdninger overfor dem.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
Rapporten viser at det finnes et betydelig problem med hatefulle ytringer mot personer som tilhører nasjonale minoriteter, noe som er så alvorlig at det fører til at mange unnlater å stå fram med sin identitet. Det melder Den norske Helsingforskomité i ei pressemelding.
Problemet kan også føre til at de unnlater å engasjere seg i organisasjoner, samfunnsliv og politikk for å fremme minoritetens og/eller egne interesser. De hatefulle ytringene retter seg mot «minoritetsidentiteten» og problematiserer denne, heter det videre.
Les også: Helsingforskomiteen presenterte Kristine Jonas
Denne hetsen ser ofte ut til å ha som formål å svekke engasjement i minoritetskultur.
Særlig Nord-Norge
Videre heter det at de nasjonale minoritetene opplever hatefulle ytringer, hets og diskriminering.
Ytringene kan være rettet mot yngre personer som ønsker å engasjere seg i og for kulturen, og kommer gjerne fra eldre personer, personer som er usikre på sin egen identitet eller fra personer som tilhører en «rivaliserende» gruppe.
Les også: Leserinnlegg skapte debatt
Det siste kan for eksempel dreie seg om samer mot kvener:
I rapporten står det blant annet at «i samtalene vi har gjennomført for denne rapporten kom det frem at det særlig i Nord-Norge kan være risikofylt å fronte at man er kven fordi enkelte personer i gruppen mener at man bør «ligge lavt» med denne identiteten. Det er også konflikter med enkelte samiske miljøer som kan føre til hatefulle ytringer.»
Ytringene kan også være rettet mot personer i minoritetene som engasjerer seg for lesbiske, homofile, bifile, trans eller intersex (LHBTI), eller andre gruppers rettigheter, og kan også komme fra majoritetsbefolkningen og fra myndighetspersoner.
Foreslår egen lov
Rapporten viser at den norske politikken med å anerkjenne minoritetenes rettigheter og ta et oppgjør med fortidens hårdhendte politikk for å assimilere dem har hatt blandete resultater, skriver Helsingforskomiteen.
Minoritetenes språk og kultur er nesten usynlige i det offentlige rom og mange frykter at hvis de blir mer synlige vil de bli utsatt for trakassering. Hatefulle ytringer – uansett om de er straffbare eller ikke – har store negative konsekvenser for gruppene og utgjør et betydelig samfunns- og demokratisk problem.
Den nye rapporten kommer med en rekke anbefalinger, som å vedta en egen lov om de nasjonale minoritetenes rettigheter, styrke kunnskapen om minoritetene på alle myndighetsnivåer og i skolen og etablere et lavterskeltilbud på nett for å melde fra om opplevd eller observert hets.
