Katriina Pedersen (til venstre) ble «Årets kven 2021», etterfulgt av Kjersti Feldt Anfinnsen (i midten) for 2022. Hvem som vinner prisen for 2023 får vi svaret på den 16. mars. (Kuvat: Arne Hauge/Marius Fiskum/Pål Vegard Eriksen)
Det har kommet inn et dusin nye forslag på kandidater til «Årets kven 2023.» Hittil står det mellom 14 nominerte kandidater.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
I forrige uke kunne Ruijan Kaiku presentere de to første nominerte til «Årets kven 2023», nemlig Ragnhild Margretha Taranger Krüger og Jan Daleng.
Les også: Årets kven 2023: Disse to er nominert så langt
Det kan virke som om saken hadde en viss ketchup-effekt, for i tiden etterpå har det kommet inn en storm av nominasjoner til den gjeve prisen som deles ut av Ruijan Kaiku og Norske kveners forbund/Ruijan kvääniliitto.
Vi starter med å presentere tre av de ferske nominasjonene:
Ut til folket
«En åpenbar kandidat» vil nok mange si om mannen som for tiden leder historiens første kvenske kunstinstitusjonen her til lands.
Mange av våre lesere har fått bli relativt godt kjent med ham de siste par årene som følge av nettopp det.
Driftsmidler er noe den nominerte har jobbet beinhardt med. Under den åpne høringa om statsbudsjettet 2023 argumenterte han for at det ikke koster 470 millioner, ikke 47 millioner, men bare 4,7 milioner, før han dro den mesterlige sammenligningen med prisen for «en ettromsleilighet på Grünerløkka.»
Året etterpå, i 2023, ble det klart at institusjonen han er sjef for, Kvääniteatteri, ble tilgodesett med fire millioner kroner i driftsmidler over statsbudsjettet for 2024. Dette altså kun ett år etter at teateret ble formelt stiftet.
«Den som har bragt kvenene bredest ut til folket i 2023, må vel være Frank Jørstad. Med sitt store nettverk, gode evne til kommunikasjon, teft og fortellerevne har han på mange måter «gitt oss» den kvenske teaterscenen», skriver forslagsstiller, og fortsetter:
Frank Jørstad under åpningen av Kvääniteatteri den 17. september 2022. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
«Krona på verket er likevel «Norge lytter.» Hvor stolte var vi vel ikke når det ble kjent at dette skulle skje, hvor mange tårer ble vel ikke felt under den lange og verdige seansen på Nationaltheatret?»
Enormt mye arbeid
En annen solid kandidat er en Alta-bosatt porsangerværing, som gjennom mange år har vært engasjert i Alta kvenforening og som mange kjenner som en sterk primus motor for etablering av et kvensk språksenter i Nordlysbyen.
I februar 2023 ble det klart at språksenteret fikk støtte fra Kulturdirektoratet, og dermed ville bli en realitet.
Les også: – Veldig positivt overrasket
Leder i Alta kvenforening, Åshild Karlstrøm Rundhaug, uttalte da dette overfor Ruijan Kaiku:
– Uten hans engasjement og all den tiden han har brukt, hadde vi ikke vært her hvor vi nå ser ut til å være, med etablering av eget språksenter. Så all ære til ham for at han ikke har gitt opp.
Videre ledet han interimsstyret i den videre prosessen, herunder også arbeidet med rekruttering og ansettelse for det nye senteret. I oktober det samme året var Mervi Erkheikki på plass og senteret omsider i drift.
Forslagsstiller påpeker at den nominerte blant annet har arbeidet med å få kommunen med på planene, utarbeidet søknader, stått bak kartleggingsundersøkelse, søkt midler til barnehager for å starte opp kvensk språk- og kulturtilbud og jobbet med rekrutteringsprossessen til språksenteret.
Uten Kurt Johnsen spørs det om Alta ville hatt et kvensk språksenter. (Kuva: Arne Hauge)
«Det er ikke vanskelig å forstå at det ligger enormt mye arbeid bak alt dette. Han har med andre ord jobbet godt med sakene, og lyktes. Det er en bragd og et viktig arbeid for framtida til kvenene», skriver forslagsstilleren om kandidaten, som altså heter Kurt Johnsen.
En kunnskapsformidler
Denne nominasjonen kommer neppe som noen stor overraskelse på noen.
Sent i 2022 lanserte den Tromsø-bosatte lyngsværingen boka «To prosent norsk», som har fått særs god mottakelse både i det kvenske miljøet og ellers.
I det påfølgende året har hun reist land og strand rundt i forbindelse med lanseringa og tilhørende foredrag.
Les også: – Dette er boken jeg selv skulle ønske at jeg hadde
For noen er hun kanskje enda bedre kjent som mangeårig NRK-journalist. Fram til hun pensjonerte seg i fjor høst, hadde hun holdt det gående helt siden 1987. De siste årene har hun jobbet særlig med statskanalens kvenske satsing, NRK kvääni, som ble lansert på Luciadagen i 2017.
På senhøsten i fjor, like før hun gikk av, ble hun tildelt Hedersskarven under den nordnorske mediekonferansen Svarte Natta i Tromssa/Tromsø.
«Hun har utrettelig fremmet enkeltkvener og kvensaken i lang tid. Boka som kom fra hennes hånd i 2022 topper på mange måter alt detter, fordi den er «boka alle kvener har ventet på», skriver forslagsstiller.
«Vi har trykket den til vårt bryst, sugne på kunnskap om oss selv, vår kultur og vår historie. Det viste 2023 oss. Hun har reist land og strand rundt, og blir tatt imot med åpne armer.»
Laila Lanes har gjort en hederlig innsats for å løfte den kvenske historien både i sitt mangeårige virke som journalist og som forfatter. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Videre skriver forslagsstilleren dette:
«Laila Lanes’ innsikt i tema er unikt, det samme er måten hun formidler på. Med respekt for sannheten, med seg selv og sin sårbarhet som eksempel på fornorskingspolitikk og håp, og med et språk som gjør alt dette tilgjengelig for oss.»
Ler mer om prisen, nominasjonsprosessen og tilhørende frist her:
