Det er som regel fart og spenning når Helga Vara har ordet. Slik var det også da hun tok for seg kvendraktens framtid under Kvenseminaret tidligere i juni. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Kvendrakten slik vi kjenner den i dag skal forbli. Det kan likevel komme en parallell versjon, «Kvendrakten 2.0», om Helga får viljen sin.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
«Kvendrakten, hva nå?» het innlegget Helga Vara holdt under Kvenseminaret 2025. Hun sitter i styret til Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto, og der er hun også plassert i kvensk draktutvalg.
Hun kunne fortelle de vel 80 tilhørerne at forbundet er i en prosess der man nå ser på muligheten for en revidert utgave av kvendrakten.
Ruijan Kaiku møter henne dagen etter seminaret, og får med det litt utfyllende informasjon:
Kvendrakten 2.0
– Det er slik at mange festdrakter og bunader som har eksistert over tid, og etter at snittene har vært i bruk ser man at noen ting funker, og noe trenger å endres på, sier Vara.
Og da, forteller hun, lager man ofte en revidert versjon av drakta.
– Nå har kvendrakten vært i omløp i cirka et kvart århundre, og vi ser at mye virker, og noen ting er ikke like optimalt, sier hun.
Selv er hun pådriver for å lage en revidert utgave, som skal leve parallelt med den opprinnelige drakta.
– I så fall vil kvenene kunne velge mellom 2001-standardiseringa og for eksempel en 2026-standardisering.
Helga Vara. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Det som er viktig inn mot en slik prosess, sier hun, er at man får tilbakemeldinger fra den kvenske befolkningen og andre interesserte om behov og ønsker.
Og det mangler ikke på innspill fra kvinnfolkene, skal vi tro Vara.
– De kommer og babler hele tiden, mens mennene står noen meter unna og sier ikke stort. Så det jeg tenker er viktig, og det jeg ønsker meg, er å høre fra kvenske menn. Hva trenger dere? Hva ønsker dere for kvendrakten videre, for at den skal føles som hjemme og føles som deres drakt?
– Helga søker kvenske menn?
– Det stemmer, ler hun.
Flere farger?
På spørsmål om hva konkret som kan ligge i en slik revidering, svarer Vara slik:
– En av de tingene som er drøftet flere ganger, og som menn har sagt, er at jakka er veldig hvit. De fleste menn er ikke, etter mitt inntrykk, vant til å bruke mye hvitt. Så det har vært drøftet om jakken også skal kunne sys i andre farger.
Hun viser til historisk materialer.
– Der ser man at alle naturlig forekommende varianter av grått, sauesvart, sauebrunt, også hvitt, og alle naturlige sjateringer av ufarget ull har forekommet i draktmaterialet. Man finner også at finsk-ugriske menn har brukt blåe jakker.
– Mitt ønske er derfor at vi åpner for alle naturlige sauefarger, pluss blått.
– Men, hadde de blåe sauer i gamle dager?
– Nei, men vi har både billedlig og skriftlig dokumentasjon på at de farget potteblått, altså med indigo og laget hype av urin. Da er det også passende at herreurin er den beste å bruke, så da må herrene få ha det blåe plagget, ler hun.
– Vil eventuelle fargeendringer kunne prege damedrakta også?
– Det er et åpent spørsmål. Skal man for eksempel åpne for en ensfarget vest til damedrakten? Altså stripa stakk, og ensfarget vest. Så damer må gjerne også komme med innspill.
Vara hadde selvfølgelig kledd seg for anledningen. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
For varm
En annen tilbakemelding hun har plukket med seg, er innspillene om at mange opplever at drakta er for varm.
– Det har blitt etterspurt om man kan sy buksa i et annet materiale enn ull. For eksempel lin eller bomull. Så det vil jeg gjerne også høre fra folket om, sammen med alle andre aspekter. Jeg vil ha et så bredt datagrunnlag som mulig til det videre arbeidet.
På spørsmål om hvem det er som skal ta avgjørelsene, når alle tilbakemeldinger og innspill er samlet og gjennomgått, svarer hun slik:
– Det blir nok styret i Norske kveners forbund. Jeg har også gått i gang med å rekruttere bunadstilvirkere og medlemmer i kvenforbundet som brukerrepresentanter. Men det er forbundsstyret som tar de endelige avgjørelsene, siden de eier opphavsrettighetene til drakten.
Vara oppfordrer alle som kan ha innspill – og særlig menn – til å sende det til henne.
– Send en e-post til kvenforbundet, som du finner på kvener.no, og merk hva det gjelder. Da blir den videresendt til meg, sier hun.