Pyssyjoki, Børselv. (Foto:: Arne Hauge)
1984 anses som startskuddet for kvensk oppvåkning her til lands. Det må markeres.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
Den 16. mars i år fylte Norske kvener Børselv 40 år. På kvensk heter de Ruijan kväänit Pyssyjokilaiset, som på nevnte dato i 1984 hadde sitt stiftelsesmøte. Noe som betød formell start på landets første kvenske organisasjon.
Årets jubileum går ikke upåaktet hen. Blant annet gikk moderorganisasjonen Norske kveners forbund nylig ut med en hilsen på sosiale medier, hvor de gratulerte verdens eldste kvenforening med dagen. De skrev videre:
«Vi gjør litt ekstra stas på dere under landsmøtet i Alta 20. til 21. april og ser fram til å møte dere igjen.»
Et landsmøte som nå altså bare er snaue to uker unna.
Så høver det å ta med at på datoen tre måneder senere, fra 19. til 21. juli, er det igjen duket for festival i nettopp Børselv. Den velkjente Kipparifestivalen, oppkalt etter Samuel Samuelsen Kippari. Han kom fra Kipparigården i Övertornio, og en av hans etterkommere er børselvværingen Terje Aronsen. Sistnevnte regnes som kvenfolkets far her til lands, idet den første foreningen og kvenarbeidet ble startet på hans initiativ.
Festivalen går annet hvert år, så her er det bare å krysse av i kalenderen. Programmet kommer når det er klart, meldes det fra arrangøren.
Gode minner fra Kipparin festivaali. Her fra 2019. (Foto: Arne Hauge)
