Varangerhalvøya nasjonalpark har et styre og en forvalter. Før 2020 er forbi ser de for seg å ha ferdig en strategi for bedre synliggjøring av områdets tredje stamme, kvenene. Her ser vi utsikten mot Syltefjorden. (Foto: Geir Østereng/Varangerhalvøya nasjonalparkstyre)

 

Nasjonalparken på Varangerhalvøya får omsider skilt og informasjon på kvensk. 

 

Kristine Jonas
kristine@ruijan-kaiku.no

 

Etter en årelang kamp mellom Nord-Varanger kvenforening og Varangerhalvøya Nasjonalpark, skal endelig det kvenske navnet på nasjonalparken og kvenske steds- og naturnavn inkluderes i både skilt og brosjyrer.

Det kunne venstrepolitiker og medlem i Varangerhalvøyas nasjonalparkstyre Trine Noodt annonsere tidligere i år.

– Dette er vedtatt i et styremøte at nå når vi har fått et offisielt navn så skal vi implementere det på alt av kart og skilting. Vi har også vedtatt en strategi både for å få navnene opp og stedsnavnene på plass, fortalte Noodt i et tidligere intervju med Ruijan Kaiku.

Jens Pedersen er leder for Nord-Varanger kvenforening. (Foto: Privat)

Lovnaden er nå at det kvenske navnet på nasjonalparken, Varenkinniemi kansalistaras, og de kvenske stedsnavnene skal inkluderes i skilt, kart, tavler og brosjyrer i løpet av sommeren 2021.

– Bra, men det har tatt lang tid

Leder for Nord-Varanger kvenforening, Jens Pedersen, er fornøyd, selv om det er skuffende at det måtte ta så lang tid.

– Det er kjempebra. Det er fint at man har gjort det. Jeg har jo sagt tidligere at det hele har blitt trenert, altså at man ikke ville gjøre noe, så det er jo ikke annet jeg kan si nå enn at det er bra.

For Pedersen har det alltid vært ulogisk å bare kunne se norske og samiske stedsnavn på kartet.

– Jeg vet om området her oppe, og jeg vet om både naturnavn og stedsnavn som jeg bare kan på kvensk. Jeg kan ikke andre navn enn på kvensk/finsk. Da blir det veldig merkelig å se de plassene kun på norsk og samisk, påpeker han.

Foreløpig har ingen av endringene kommet på plass, og han håper lovnaden holdes om at det blir gjort i sommer.

Les også: – Tar lang tid

– Noen må hele tiden vokte

Pedersen forteller at foreningen begynte arbeidet allerede i 2007 med å protestere på de manglende kvenske stedsnavnene i nasjonalparken, til tross for at det finnes et lovverk som fastslår at stedsnavn som språklig kulturminne skal tas vare på. Dette omhandler også kvenske stedsnavn som nevnes allerede i første paragraf av  “stadsnamnlova:”

“Lova skal sikre omsynet til norske, samiske og kvenske stadnamn i samsvar med nasjonalt lovverk og internasjonale avtalar og konvensjonar.”

– Jeg vet ikke hvordan man skal tolke det at det tar så lang tid. Det burde jo ikke være sånn, men dette tyder på, som vi også vet fra andre sammenhenger, at noen hele tiden må vokte og holde et øye med om det skjer eller ikke skjer noe, konkluderer Pedersen.

Trine Noodt, Finnmark Venstre. (Foto: Heidi Nilima Monsen)

Forstår frustrasjonen

Noodt har tidligere uttalt seg om saken i Ruijan Kaikus radioserie “Kvener, den glemte minoritet”. Her utrykker hun forståelse for frustrasjonen i det kvenske miljøet, som følge av at saken har tatt så lang tid å få på plass.

– Jeg kan forstå det at dette har vært et stort ønske. Det har jo vært en oppblomstring i kvensk språk identitet og kultur. Det å synliggjøre språket er en del av det å synliggjøre kultur. Så jeg skjønner at man har vært utålmodig. Når man ikke selv er en del av et møterom, så er det kanskje lett å tenke at det ikke er en viktig sak når man ser at ting tar tid. Men det har vært en viktig sak for styret, og vi har alle vært enig om at vi har hatt lyst til å få det til, sier Noodt. Og legger til:

– Men i løpet av 2021 vil man kunne se at det kvenske navnet på nasjonalparken synes.

Les mer: Forstår at kvenene er utålmodige

 

Hør episode 8 av radioserien “Kvener, den glemte minoritet” med programleder Frank Halvorsen. Her snakker både Jens Pedersen og Trine Noodt om nasjonalparkssaken og den omstridte kampen for kvenske stedsnavn.