Mange hadde møtt fram i Rådhusfoajeen i Tromsø den 15. januar for å få med seg resultatene fra en ny undersøkelse om rasisme og diskriminering av kvener og samer i Tromsø. (Kuva: Bernt Isaksen)
Bernt Isaksen mener et kvensk språk- og kultursenter vil svare på én av årsakene til diskriminering og hets, som trekkes fram i ny rapport.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– Jeg synes det var spesielt interessant å merke seg at mangel på kunnskap beskrives en av hovedårsakene til diskriminering og hets.
Det sier leder i Tromssan kvääniseura – Tromsø kvenforening, Bernt Isaksen, etter å ha overvært presentasjon av resultater fra en ny undersøkelse om rasisme og diskriminering av kvener og samer i Tromsø 15. januar, under Morrakaffe i Rådhusfoajeen.
Undersøkelsen er en del av arbeidet med Temaplan mot rasisme og diskriminering.
Les også: Legger frem ny kunnskap om rasisme og diskriminering
Isaksen, som selv har ledet et forprosjekt om etablering av et kvensk språk- og kultursenter i Nordens Paris, mener dette tydeliggjør behovet nettopp for en slik etablering, og sier et slikt senter kan bidra til å bygge den nødvendige kunnskapen.
– Etablering av språk og kultursentre er, slik jeg ser det, det viktigste Tromsø kommune kan gjøre for å følge opp av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport og kommunens egen kulturplan.
Han er også klar på hvem som sitter på ansvaret:
– Dette er et statlig ansvar, siden fornorskingen var en villet statlig politikk, og ansvaret ligger derfor på staten, sier han.
Fra presentasjonen i Rådhusfoajeen 15. januar. (Kuva: Bernt Isaksen)
Strukturell diskriminering
Lokallagslederen, som for øvrig også er styremedlem i Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto, forteller at han har jobbet mye med hets, rasisme og diskriminering, og har deltatt i ulike utvalg både lokalt og nasjonalt.
– Det gjør meg spesielt oppmerksom på både mikroaggresjon og strukturell diskriminering. Denne rapporten er derfor viktig, fordi det skjer ennå en strukturell diskriminering mellom nasjonale minioriteter og urfolk, sier han.
Leder i Tromsø kvenforening, Bernt Isaksen, mener rapporten er viktig. (Arkiivikuva: Arne Hauge)
Isaksen trekker fram eksempler som at bare samiske stemmer blir invitert inn til møte i forbindelse med Arctic frontiers, mens de kvenske utelates. Og at kommunen kjøper samiske flagg til Tromsøskolene, mens Tromsø kvenforening må kjøpe inn kvenske flagg til de samme skolene.
Kommunen søker heller ikke midler til kvensk språkopplæring, ifølge ham.
Les også: Tromsø kommune med helomvending
– Eksemplene er mange. Derfor er det særdeles viktig å sette fokus på rasisme og diskriminering, slik at vi alle kan være stolte av den kvenske kulturarven, sier Isaksen.
Tromsøfolks inntrykk av kvenene er undersøkt. (Kuva: Bernt Isaksen)
To undersøkelser
Ifølge forordet i rapporten, som publiseres på kommunens nettside i nærmeste framtid, beskriver den resultatene av en undersøkelse av holdninger til samer og kvener/norskfinner i Tromsøs befolkning, og resultatene av en undersøkelse om opplevd hets og diskriminering blant samer bosatt i Tromsø kommune.
Prosjektet er gjennomført av Proba samfunnsanalyse på vegne av Tromsø kommune.
Det er Kaja Meeg Valvatne og Ida Gram som har ledet prosjektet, mens Saliha El-Amrani og Lise Solvoll har vært prosjektmedarbeidere, heter det.
