Hilsen fra Pajala til venner i Norge: «Dere må aldri gi opp»

De samles nær bålet for å koke kaffe og grille pølse: Fra venstre ser vi Inga-Lill Ängsund, Eva Muotka, Kristina Wuopio og Hillevi Rantalalo. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)

 

På svensk side er det real tornedalsk og «meänkielisk» oppvåkning på gang. Vi møtte noen damer som liker å høre at det samme skjer med kvensk i nabolandet.

 

Maureen Bjerkan Olsen og Arne Hauge

 

– Dette er vårt favorittsted. Vi er mange venninner som drar hit, flere ganger hver sommer og høst. Til og med om vinteren for å gå på ski.

Det sier Inga-Lill Ängsund, Eva Muotka, Kristina Wuopio og Hillevi Rantalalo, vi møtte dem en vakker dag i september i fjor.

De drev og fyrte i bålet ved gapahuken i Vasikkajoki, Slåttermyr på svensk, en utfartsperle nært småstedet Erkheikki og naturreservatet Vasikkavuoma. Det hele ligger ei mil vest for tettstedet Pajala, i Tornedals-kommunen med samme navn.

Oon kaipuu

– Makkarat ole grillan het ja nautima aurikossa. Hit kommer vi for å nyte naturen, og solen hvis den er framme. I dag har vi rukket å grille litet korv, forklarer firkløveret. Som bekrefter å stortrives utendørs i lag med gode venninner.

– Vi syns det alltid er fint når vi er her, uansett årstid. Forresten, kanskje ikke på den aller mørkeste vinteren. Det er uansett godt å komme seg ut og nyte av naturen i lag, bekrefter damene, som dro til med allsang der ved ildstedet i gapahuken.

Hvis vi hørte rett, så stemte de i med «Oon kaipuu tänne aina Pohjaton.» Som betyr noe sånt som å alltid lengte etter nord.

Vært med lenge

Praten går, sneier innom skolen før i tiden. Ei av damene forteller at blant 27 elever i en klasse på skolen, var det bare en elev som kunne svensk. Likevel, lød minnet, risikerte man å få stryk. Altså fysisk avstraffelse fra lærer for å ikke snakke svensk.

– Vi har fått vite at du Hillevi er leder for lokalavdelingen til Svenske tornedalingers riksforbund?

– Det stemmer. Her i Pajala kommune. Jeg har vært med ganske lenge, og målet er hele tiden å forsøke å revitalisere vårt språk. Og vår kultur, slik at den ikke forsvinner.

– Jeg er ganske enkelt med fordi jeg syns det er viktig at vi får beholde vårt meänkieli og vår kultur, fastholder hun.

ToTe bidrar

Livet har tatt Hillevi Rantatalo (70) til store byer som Stockholm, Gøteborg og Luleå, men nå har hun vendt tilbake til sine røtter, juuret, i Pajala og mer presist i Kaunisvaara. Det kan lett oversettes til «Vakkerfjell», og her er Hillevi født og oppvokst og har sitt hjem. Det bidrar til bolyst, sier hun, at kommunen også er kontorsted for ToTe. Tornedalsteateret, for øvrig det første torspråklige teateret i området.

Hillevi lar oss vite at lokalforeningen som hun leder arrangerer språkbad og andre aktiviteter, alt i den hensikt å bidra til å synliggjøre språket og kulturen.

Aldri gi opp

– Interessen har våknet, det merker vi. Det er åpnet flere lokalavdelinger i Norrbotten, og til og med i Stockholm, som i dag er den største lokalavdelingen. Det er bra mange barn som leser meänkieli i skolen, men interessen er nok stadig aller størst blant de eldre, lar hun oss vite.

– Dere har også vært på besøk hos oss, besøkt norske venner?

– Det har vi. Vi dro med foreningen vår til Nordreisa i Troms, og opplevde det som veldig fint.

– Det er stort at dere i Norge også kjemper for deres opprinnelse og språk. Det er kjempefint, og dere skal aldri gi opp. Fremfor alt er det viktig at barna får det til seg. Ellers forsvinner språket, minner hun om.

Vi tar med at Hillevi Rantatalo snakker meänkieli flytende. Noe du forresten kan høre på Ruijan Radio i en episode som kommer ganske snart.