Vetle Lid Larssen. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)

 

Mang en Finnlitt-gjest ville ha signerte bøker da Vetle Lid Larssen besøkte Alta.

 

Maureen Bjerkan Olsen og Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– Jeg nytter anledningen til å hilse til alle mine kvenske venner. De representerer noe bra og spennende i norsk kulturhistorie, sier Vetle Lid Larssen (63), forfatter og journalist som brakdebuterte i 1990 med boka «2».

På tampen av april i år deltok han på Finnmark litteraturfestival Finnlitt, invitert inn for å snakke om sin nye roman «De stjernekyndige.» Omtalt som en lesefest og historisk side-vender inspirert av faktiske hendelser.

– En sann fortelling om en dristig og ganske vanvittig vitenskapelig ekspedisjon fra Wien i Østerrike til Vardø i år 1769. Målet var å observere den berømte Venuspassasjen, et astronomisk fenomen. Fortellingen handler om de berømte, men også ganske fordomsfrie astronomenes møte med Nord-Norge. Med den værharde kysten vår og med en befolkning hvor det både var samer, kvener og andre.

– En reise inn i Nord-Norge og Finnmark rett før moderne tid, sier han.

Dette er en stand-alone fortelling, det blir ingen oppfølger.

Han sier det føles godt å få skryt fra publikum når man har brukt så enormt mye tid. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)

– Men materialet er spennende. Mange av de konfliktene og utfordringene som vi kjenner i våre dager, var der for 250 år siden også, sier Lid Larssen.

I fortellingen – ekspedisjonsskipet er på vei nordover og tar landligge i Maursund på Skjervøy i Nord-Troms – kommer en kar inn i stua beskrevet som en kareler eller kven.

– Han blir bedt om å resitere Fader Vår, hvorpå den ungarske astronomen skjønner alt han sier. Et morsomt øyeblikk som også bidro til å løfte statusen til språkene her i nord på den tiden, sier Larssen, vi møtte ham utenfor biblioteket i Alta.

Omslaget til Lid Larssens nye roman.

Et eventyrlig stoff å lage en roman av, men boka har også krevd sitt, kan forfatteren bekrefte.

– Et stort arbeid og mange år. Men jeg har fått sykt gode anmeldelser, og det betyr litt når det er så mye arbeid. Dels av forfengelighet, dels en glede at ting går hjem når du sitter og trøkker halve livet på et lite skrivekontor. Hyggelig med så positiv respons, sier han.

– Vi så mange som linet opp i kø for å få autograf og hilsen i boka. Du er vel glad for det?

– Ja, jeg tror mange føler at det er spennende stoff. Og veldig hyggelig å være her i Alta.

– Vi overhørte også noen som mente at du sikkert er finnmarking, for du prater så fort.

– Jeg prater nok fort, og jeg banner i hvert fall som en finnmarking. Far min var fra Vesterålen, så jeg har nok noe av det nordnorske, kjappe gemyttet i meg, sier Larssen, for øvrig sønn av skuespilleren Lars Andreas Larssen.