Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland og ordfører i Porsanger kommune, Aina Borch.

Porsanger kommune fikk 1 million kroner til kvensk språksenter.

Ordfører i Porsanger kommune, Aina Borch, er overbevist om at dette er noe den kvenske delen av befolkningen har ventet lenge på.

– Endelig blir det en realitet. Porsanger kommune har jobbet med dette helt siden Mona Skanke var ordfører i 2007–2011. Den gangen fikk kommunen forprosjektmidler til dette, forteller nåværende ordfører Borch.

Kommunen innvilget også penger i fjor slik at de fikk jobbet frem og sendt søknaden. Kvensk institutt har så langt vært en strålende samarbeidspartner.

Statssekretær Anne Karin Olli, ordfører i Porsanger kommune, Aina Borch og kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland. Foto: Hilde Skanke.

Fortsatt mulig å redde språket

– Jeg er glad for at vi som kommune kan jobbe enda mer målrettet med det kvenske, sier Borch, og mener så lenge det enda finnes kvensk språkkompetanse er det håp for det kvenske språket.

Porsanger kommune var den første kommunen som etablerte et samisk språksenter og har jobbet i lenge for å få etablert et kvensk språksenter.

– Vi kommer til å bidra der vi kan bidra, lover Hilde Skanke, daglig leder på Kainun institutti – Kvensk institutt i Børselv.

– Så håper jeg kommunen slår på stortromma og bygger et flerbrukshus, slik at vi kan få samlet ulike tjenester og tilbud under samme tak, også kvensk språksenter, oppfordrer hun.

Nettverk for språksentre

Det er ulike måter å drive et språksenter på. Skanke ønsker seg en modell hvor senteret i tillegg til å holde kurs av forskjellig art også driver oppsøkende arbeid.

– Språksenteret kan komme inn og være med der folk er. Vi kan formidle og være bidragsytere i barnehager og skoler, på musikk- og teaterverksteder, ramser hun opp.

Hun ønsker også at det etableres et nettverk for språksentrene, hvor vi organiserer og systematiserer arbeidet.

Revitaliseringsprosess

– Dette er kjempepositivt, sier Hilja Liisa Huru, leder i Norske Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliitto, som fryktet at det bare skulle bli ett språksenter, slik det ble skissert i «Målrettet plan for kvensk språk», når får vi to til.

Huru mener språksentre er kjempeviktig å få på plass og håper kommunalministeren har en plan for finansiering av videre drift i årene som kommer.

– Vi trenger de språksentrene i den revitaliseringsprosessen vi er inne i – å kunne hjelpe skoler og barnehager er viktig. Det er også viktig at finansieringa er stabil og ikke prosjektbasert i årene fremover, understreker hun.

Hun ser også for seg et nettverk for språksentrene, slik at man kan være raskt ute med støtte til de ulike språksentrene.

– Det er bedre med samarbeid enn at her og en skal jobbe for seg selv, mener Huru.