Foto: Maureen Bjerkan Olsen

 

Tankevekkende refleksjon fra forfatter Ellen Thorsdalen.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

I gudstroen, sier Ellen Thorsdalen, har vi funnet trøst og samhold når motgangen har vært som størst. Gudstroen gir trøst, uansett hvilken gruppe man tilhører.

Ellen Thorsdalen. (Foto: Privat)

Derfor er også troen berørt i hennes siste dikt, publisert på facebooksiden Gamle Nord-Troms. Mange såkalte likes ble det, minst 400 i en fei. Mange la også inn personlige meldinger, de skrev at diktet engasjerte, at det var godt skrevet og at «Hvor kommer genene fra» sa noe viktig om bakgrunnen til folket lengst nord i landet. I værbitte Troms og Finnmark.

– Læstadiansk Gudstro har også påvirket våre liv, det er riktig, men folk i dag snakker mer om hvor forfedrene kommer ifra. Derfor er mitt hovedpoeng med diktet den genetiske arven vi i nord bærer i oss, sier Ellen som en innledning til diktet sitt.

Et dikt hun forfattet den 16. mars 2021, hvorved vi fristes vi til å gjøre som henne og heller datere med den «!6. mars.» En så viktig dag, for kvenene og nasjonen, den fortjener et utropstegn.

Så i anledning ei ennå hyggeligere helg, her er Ellens dikt:

 

Hvor kommer genene fra?

Hvor kommer genene fra?
Jeg har røtter i skyld og skam
den norske bondestanden drev en uekte født sønn mot nord
han fant sitt hjem i Kåfjord

Jeg har røtter i viddas sjel
uår på fjellet drev dyrene i døden
ved Lyngenfjorden fant forfedrene føden

Jeg har røtter i Tornedalen
barkebrødet ga sult og død
forfedrene søkte mot havet
i Skibotn fikk de fisken som gave

Jeg har røtter i finsk seighet
en vandrer tok staven og gikk mot nord
der møtte han sin første kjærlighet
det ga nye gener på norsk jord

Jeg har røtter i læstadiansk Gudstro
jeg er fortsatt underveis
Jeg leter meg frem
hvor er egentlig mitt hjem

!6.mars 2021
Ellen Thorsdalen