Elisabeth Stubberud er både same og kven, og satt i arbeidsgruppa som organiserte Saepmie Pride 2019.

 

Seniorforsker Elisabeth Stubberud tror ikke det kvenske språket hadde eksistert i dag uten Kvenfolkets dag.

 

Kristine Jonas
kristine@ruijan-kaiku.no

 

Denne saken ble først omtalt av Nordlandsforskning.no.

– Uten bakgrunnen for at vi markerer Kvenfolkets dag er jeg ganske sikker på at kvensk språk ikke hadde eksistert i dag, sier Nordlandsforsknings Elisabeth Stubberud.

Datoen for Kvenfolkets dag stammer nemlig fra da den første kvenforeningen ble stiftet i Pyssyjoki/Børselv i Porsanger i 1984.

– Jeg mener det har reddet det kvenske språket fra utryddelse, sier hun.

Gigantisk reparasjonsarbeid

Stubberud som har opphav i Børselv i Porsanger er både skeiv, samisk og kvensk, og har lenge engasjert seg i kvensk foreningsliv. I tillegg til at hun forsker på kvensk identitet og historie. Hun er vokst opp i en til dels fornorska familie, og i likhet med mange andre har hun gjort en innsats for å prøve å finne ut hvilken betydning det kvenske har for seg og sin familie.

– Hvorfor er det kvenske så viktig for deg?

– Personlig handler det om hvor jeg kommer fra og min familiebakgrunn. Det kvenske var en del av min oppvekst, og i dag kjenner jeg også på et savn i forhold til språket og syns det er leit at jeg ikke har fått lært meg kvensk. Både som forsker og privatperson er jeg indignert over fornorskingen og assimileringen som kvener og samer har litt utsatt for. Man har et gigantisk reparasjonsarbeid å gjøre, både nasjonalt, men også mellom de ulike gruppene og internt i gruppene. Fornorskingen har også ført til avstand mellom generasjoner, og når jeg har snakket med folk så ser jeg jo at det er en kulturell kontinuitet som har gått tapt, fortalte hun til Ruijan Kaiku tidligere i år.

– Ikke bra nok

Hun understreker at det spesielt er språket som er kjernesaken for kvenenes framtid. Som medlem av skoleutvalget i Norske kveners forbund er hun opptatt av rettighetene man har til språkopplæring i skolen.

– Bor du i Troms og Finnmark har du som elev muligheten til å velge kvensk- eller finskopplæring, hvis minst tre elever ønsker det. Resten av Norge har ikke den muligheten, selv om kvener bor over hele landet. Det er ikke bra nok.

Les også: Kvensk prideforkjemper fikk hederspris