Sprek mann: 98 år gamle John Andersen holdt showet gående på kvensk språkkafe på Alta museum Kvenfolkets dag. (Foto: Kristine Jonas)

 

Kristine og Martin oppsummerer hvordan feiringen av kanskje årets viktigste dag har gått, nemlig Kvenfolkets dag. Kristin Nicolaysen er med for å si hvordan 98 år gamle John Andersen klarte seg på Alta museums arrangement. Anneli Naukkarinen fra Lakselv forteller om hvordan det gikk med barna som fikk kjøre hest og slede i Lakselv sentrum. Kristine har også funnet fram litt kvensk bannskap som hun skal lære Martin og Kristin. 

Kvenfolkets dag er dessverre over for denne gang, men Kristine og Martin er ikke helt klar for å gi slipp på den store dagen. Koronapandemien har satt stopper for en skikkelig fysisk feiring, og mye av det som har skjedd har vært digitalt. Likevel klarte Alta museum i samarbeid med Alta Kvenforening å få til et fysisk arrangement på den store dagen, med noe de selv kalte for språkkafe. Men hva er egentlig det? Lektor ved Alta museum Kristin Nicolaysen er i studio for å si mer om det.

Kristin Nicolaysen innledet arrangementet på Alta museum, før Håkan Funck og John Andersen tok samtalen videre på finsk. (Foto: Kristine Jonas)

– Sist gang det var språkkafe i Alta var på 80- og 90-tallet når folk satt nede på samvirkelaget på Elvebakken å snakket sammen. Her er enda noen få i Alta som snakker kvensk, og de er sånne gullfunn. Så på 16. mars så fikk vi selve gullfuglen John Andersen, forteller Nicolaysen.

Andersen som er 98 år gammel vokste opp i Alta hvor han lærte både norsk, samisk og finsk/kvensk.

– Det var leder i Alta kvenforening Åshild Rundhaug Karlstrøm som visste om han, og hun tenkte det ville være fint med et arrangement hvor man faktisk fikk høre kvensk i en samtale, og om et tema som ble fiske her da.

Sammen med rektor på Alta Kristne Grunnskole Håkan Funck, som er fra Pajala og dermed snakker meänkieli som også er veldig lik den typen kvensk John Andersen snakker, hadde de to en samtale nesten utelukkende på finsk for et lite publikum på 30 stykker. Nicolaysen forteller at det hele ble dokumentert og filmet slik at flere kan få nytte av å se samtalen senere, m

Fra feiringen av Kvenfolkets dag i Lakselv sentrum. (Foto: Lisa Wilhelmsen Vidal)

en vet ikke når det vil være tilgjengelig.

– Vi skal være flink å opplyse om det når den tid kommer, sier hun.

Stor fysisk markering i Porsanger

Leder for Porsanger Språksenter Anneli Naukkarinen var med på den fysiske feiringen av Kvenfolkets dag i Porsanger, og forteller at det ble feiring for alle i alle aldre.

– Vi hadde veldig lyst til å ha en fysisk markering er i Porsanger. I fjor måtte vi jo gjøre det heldigitalt siden alt stengte ned og alle planer vi hadde lagt ble skrinlagt. Vi måtte ha arrangement som overholdt smittevernreglene, og det viktigste var jo å kunne gjøre noe for ungene. Kvenfolkets dag ønsker vi jo at kan bli en tradisjon for de som vokser opp nå og har kvensk identitet og skal bli kjent den denne dagen, sier hun.

Ungene fra kvensk språkreir i Bærtua og Østerbotn barnehage og ungene fra kvensk og finsk klassen ved Lakselv barneskole fikk sitt helt eget opplegg hvor de fikk feire dagen ute med både bolle, juice og kjøttsuppe, og ikke minst en kjøre med hest og slede i Lakselv sentrum.

– Vi hadde det veldig trivelig ute sammen. Ungene storkosa seg. Det å få sitte på sitte på hestesleden, springe etter og klappe hesten storkoste de seg med. Det kom også noen av de eldre kvenene som kom å fikk seg litt bålkaffe og fikk se at ungene feiret som de gjorde når de var små. Det ble en veldig bra feiring, fastslår Naukkarinen.

Anneli Naukkarinen i Porsangerkofta under feiringen av Kvenfolkets dag i Lakselv. (Foto: privat)

Det skal sies at det ikke bare ble feiret Kvenfolkets dag i Alta og Porsanger! Over hele landet har folk flagget og feiret og gjort mest mulig ut av dagen. Se flere bilder og videoer fra Kvenfolkets dag 16. mars her.

Trasig tekst

Dagens trasige tekst er fra kvenskkurset som både Kristine og Kristin for øyeblikket deltar på. Her har lærer Katriina Pedersen lært oss hva man skal si hvis man skal ut på telttur. Her med forbehold om uriktig skrivemåte, da dette ble lært muntlig.

«Mahiainen manalainen maatta byen maattaksenni, mutta ei iaksenni.»

Hjemmelekse i bannskap!?

Kvenfolket har tross alt blitt et år eldre, og Kristine har besluttet at det er på tide å lære noen skikkelige gloser, også på kvensk. Selvfølgelig har vi de vanlige ordene for fanden og den slags.

  • Helvetti! Hiivattu! Perkelet! Piru!

Og den klassiske: dra en viss plass!

  • Mene vaikka hiitheen!

Kanskje den groveste for dagens sending:

  • Se laulaa niin ko vittulintu lahopuussa.

For deg som ikke er så glad i sterke gloser har Kristine også funnet en setning som man kan si til den som banner.

  • Sie olet niinko ristin ryöväri.

Det sterke språket er hentet fra boka «Hiiri Hiukkahamphaan suolapalat ja vähä mitäki muuta» eller «I den kvenske kulturstua – inspirasjonsbok for små og store» av Agnes Eriksen.

Kväänintiima

Også denne vinteren sendes Ruijan Radio sammen med Quæncasten på Radio Nord Norge. Til sammen danner disse to programmene Kväänin Tiima.

Her kan du høre de første episodene av Quæncasten: QUÆNCASTEN

Ruijan Radio er tilgjengelig på Radio Altas plattformer (FM, DAB, Nettradio) og som podcast.