Sissel Kanstad. (Kuva: Iver Daaland Åse/Kartverket)
Lyser ikke ut stillinga som stedsnavnansvarlig i nord, og hevder det er uproblematisk å ivareta kvenske stedsnavn uten språkkompetanse.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– Aud-Kirsti Pedersen har gått av med pensjon.
Det bekrefter kommunikasjonsrådgiver og presseansvarlig i Kartverket, Sissel Kanstad, overfor Ruijan Kaiku.
Pedersen har lang fartstid innen stedsnavnarbeid, og har inntil nylig vært tilsatt som stedsnavnansvarlig for Kartverket i Nordland, Troms og Finnmark, herunder også for Kartverkets arbeid med kvenske stedsnavn.
Kanstad sier at Kartverket er veldig fornøyd med den jobben hun har gjort, og at Kartverket de siste årene har rekruttert nye ansatte til stedsnavnarbeidet, blant annet på grunn av kommende pensjoneringer.
Færre kontor
Ettersom Pedersen bestitter solide språk- og navnekunnskaper, blant annet knytta til kvenske stedsnavn som skal fastsettes på grunnlag av faglig kompetanse, har Ruijan Kaiku spurt Kartverket om Pedersens stilling kommer til å bli utlyst.
Til det svarer Kanstad dette:
– Kartverket søker ikke etter en direkte erstatter etter Aud-Kirsti i Tromsø, men har rekruttert ny stedsnavnkompetanse ved vårt kontor i Trondheim.
– Har man benyttet de pensjoneringene du nevner til omrokkering, omstrukturering eller nedbemanning?
– Vi har lagt om måten vi jobber med stedsnavn på, blant annet som følge av pensjoneringer, ved å samle stedsnavnmiljøet på færre steder for å skape større fagmiljø for stedsnavn.
Fra arkivet: Aud-Kirsti Pedersen
- Aud-Kirsti Pedersen er omtalt i Ruijan Kaiku over et tidsspenn tilsvarende et kvart århundre.
- Første arkivtreff er så langt tilbake som 1996. Den gangen ledet hun en forskergruppe ved universitetet i Tromsø som hadde fått i oppdrag fra daværende Kommunal- og arbeidsdepartementet å skrive en tilstandsrapport om kunnskap om den kvenske bosettinga i Norge.
- Ti år senere, i 2006, er hun omtalt på ny, denne gang som førsteamanuensis ved Institutt for språkvitenskap, og i forbindelse med kvenske stedsnavn. Hun snakket blant annet om vanskelighetene kvenske navn hadde for å komme inn i offentlig bruk, på kart og vegskilt.
- I 2012 er hun for første gang omtalt i RK som navneansvarlig for Region nord i Kartverket. Deretter er hun, i tilsvarende stilling(er) hos Kartverket, omtalt med jevne mellomrom i stedsnavnsammenheng til og med 2022.
– Har Kartverket noen ansatte i stedsnavnarbeidet som har kvenskspråklig kompetanse i dag?
– Nei, det har vi ikke.
Ingen nødvendighet
– Er ikke minoritetsspråklig kompetanse nødvendig i arbeidet med minoritetsspråklige stedsnavn?
– Minoritetsspråklig kompetanse er nødvendig i arbeid med stedsnavn. Skrivemåten til kvenske og samiske stedsnavn blir ivaretatt av Kartverket, kommuner og fylkeskommuner som samarbeider med kvensk stedsnavntjeneste hos Språkrådet og samisk stedsnavntjeneste hos Sametinget, sier Kanstad, og legger til:
– Oppgavefordelingen mellom etatene er lovregulert.
Stedsnavntjenestene gir tilrådning i saker tilknytta henholdsvis kvenske og samiske stedsnavn.
– Betyr det, når det gjelder den helhetlige behandlingen av kvenske stedsnavn, at mer «ansvar» flyttes til Språkrådet? Samtidig som man mister en «sikkerhetsventil» hos Kartverket, uten denne kompetansen?
Til det svarer kommunikasjonsrådgiveren at Kartverket som vedtaksmyndighet er ansvarlig for at stedsnavnsakene er så godt opplyst som mulig før det blir gjort vedtak, og utdyper:
– Det betyr at Kartverket skal påse at det gis en foreløpig tilråding av skrivemåte av stedsnavntjenesten, at saken går på høring og at det blir gitt en endelig tilråding. Det er stednavntjenesten i Språkrådet som skal gi tilråding om skrivemåte, navneskikk og navnsetting for kvenske stedsnavn.
– At Kartverket i stedsnavnarbeidet har minoritetskompetanse kan i enkelte sammenhenger være en fordel, men er ikke en nødvendighet.
Hun føyer til at Kartverket også er vedtaksmyndighet for blant annet skoltesamiske og sørsamiske stedsnavn, uten å ha språkkompetanse i disse språkene, men at de som vedtaksmyndighet opplever det som uproblematisk.
Statlig organ
Kartverkets er et statlig organ, underlagt Kommunal- og distriktsdepartementet, som har ansvar for å forvalte regelverket i lov og forskrift om stedsnavn.
I tillegg saksbehandler de navnesaker og har vedtaksansvar knytta til blant annet naturnavn, gårdsnavn, bruksnavn og navn på poststeder, på samme måte som for eksempel kommuner er vedtaksorgan knytta til tettsteder, grender, kommunale gater-, veier-, og anlegg.
Det er også Kartverket som registerfører Sentralt stedsnavnregister (SSR). Den innehar stedsnavn med fastsatte skrivemåter til offentlig bruk og har, i tillegg til norske og samiske navn, om lag 3 500 kvenske stedsnavn.
Les også:
