Aud-Kirsti Pedersen er stedsnavnansvarlig hos kartverket. (Foto: Privat)

 

Savner du et kvensk stedsnavn i kartet? Hos kartverket kan man selv registrere stedsnavn rett i kartet.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

«Har du vært på tur og oppdaget noe som bør rettes eller oppdateres i kartet? Er det et stedsnavn som er feilplassert i kartet, som mangler eller er skrevet feil?» Det er Kartverket som spør om dette på sine nettsider. De har utviklet en løsning som gjør det mulig å melde inn slike tilfeller digitalt – «Rett i kartet».

– Når noen melder fra om noe til Kartverket via tjenesten Rett i kartet, så blir meldingene fordelt til forskjellige personer som arbeider i Kartverket. Hvem som får hva, avhenger av arbeidsområdet til den enkelte ansatte, og hvilket geografisk område som denne personen har ansvar for. Det sier stedsnavnansvarlig hos Kartverket Nordland, Troms og Finnmark, Aud-Kirsti Pedersen, til Ruijan Kaiku.

Dette har eksistert siden januar 2011, men kan stadig være aktuelt når det gjelder manglende eller feilskrevne kvenske stedsnavn i kart. Ved registrering av stedsnavn kan man blant annet markere stedet eller området i kart, og legge inn lenker i teksten eller kilde/dokumentasjon på bruk som vedlegg.

I dag er kun 3169 kvenske stedsnavn i Sentralt stedsnavnregister, ifølge Pedersen.

Ikke alle får plass

Pedersen sier at ikke alle navn tas inn i Sentralt stedsnavnregister, heller ikke om de måtte inngå på et eldre kart.

– For at et naturnavn skal bli tatt inn i Sentralt stedsnavnregister, så må navnet være nedarva, og man må vurdere forhold knyttet til navnet i hvert enkelt tilfelle.

Les også: Hilsen fra språkrådet: Kvenske stedsnavn – språklige kulturminner

–  Vi kan for eksempel vurdere at et norsk navn fra et gammelt kart i et flerspråklig område ikke burde tas inn. Man må undersøke om navnet er kjent i dag. Vi vet ikke nødvendigvis hvordan et navn har kommet inn på gamle kart, om det var et navn som var i bruk blant norsktalende på det tidspunktet, eller ble det oversatt for anledningen, sier hun.

Tar hensyn

Når det gjelder kvenske og samiske stedsnavn må det tas noe mer hensyn og vises skjønn, opplyser Pedersen.

– Siden kvensk og samisk språk har vært offer for fornorskningsprosessen, så må vi tenke mer på at vi skal ta vare på navnet som et kulturminne framfor å undersøke om dagens befolkning på stedet kjenner til navna og bruker dem, altså å ta vare på stedsnavna som kulturminner ut fra paragraf en, første ledd i stedsnavnloven, sier hun.

Les også: Stedsnavntjenesten: – Håper å være i mål snart

– Lov om stadnamn inneholder flere føringer enn den generelle regelen i paragraf en om å ta vare på stedsnavn som kulturminner. Lov om stadnamn paragraf elleve, andre ledd sier at «samiske og kvenske stadnamn som blir nytta blant folk som bur fast på eller har næringsmessig tilknyting til staden, skal til vanleg brukast av det offentlege t.d. på kart, skilt, i register saman med eventuelt norsk namn.» Denne regelen peker altså på at navnet skal være kjent og brukt lokalt, men her må man vise skjønn.

– Kravet om at noe skal være i aktiv bruk, kan være vanskelig å håndheve, sier Pedersen.

Pedersen sier at navn på minoritetsspråk som er dokumenterte i ulike kilder, kan legges til grunn for å opprette en navnesak etter lov om stadnamn for å avklare skrivemåten av navnet, og om man bør ta navnet inn i offentlig bruk.

Les også: Endelig får nasjonalparken kvenske stedsnavn

– Det er likevel ikke slik at et hvert stedsnavn fra et minoritetsspråk vil være kandidat for å bli tatt inn i offentlig bruk i dag. Man må vurdere forhold knyttet til navnet i hvert enkelt tilfelle, avslutter hun.

«I beste fall kan endringen du melder inn via Rett i kartet, vises i norgeskart.no etter en uke eller to», skriver kartverket i en sak om hvordan meldingene til Rett i kartet blir behandlet.