Merete Jørstad. (Kuva: Astrid Krogh/Alta kommune)

 

Hun forlater stillinga som daglig leder i Finnmarksløpet for å bli daglig leder på Alta kvenske språksenter.

 

Frank Halvorsen | Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

– Dessverre for Finnmarksløpet, men heldigvis for det kvenske miljøet i Alta.

Det sier kultursjef i Alta kommune, Tor Helge Reinsnes Moen, i et intervju med Ruijan radio som ble gjort for noen dager siden.

På det tidspunktet hadde kommunen både fått inn søkere og rukket å gjøre en innstilling, kunne han bekrefte.

Les også: Satser på ny daglig leder før 2026

– Merete Jørstad har søkt på denne jobben og vi har innstilt henne som nummer én til stillinga.

Fikk bevissthetsvekker

Merete Jørstad (57) bekrefter selv det hele per telefon overfor Ruijan Kaiku.

På spørsmål om hvorfor hun har valgt å søke på denne jobben, svarer hun slik:

– Jeg er, i likhet med mange, en god blanding av kven, same og nordmann. Det kvenske har jeg fra min mors familie i Kvænangsbotn, og jeg har alltid visst om det og opplevd meg som en kven og en blanding.

Hun sier at hun, fra utsiden, har fulgt med den pågående revitaliseringen av kvensk språk og kultur, og tenkt at det er noe som er viktig.

– Det handler om identitet, stolthet og hvem man er, og der ønsker jeg å være med å bidra. Vi har skammet oss lenge nok, og jeg tenker at vi bør kunne være stolte, løfte det kvenske fram, være rakrygget og si: Ja, vi er kvener, sier hun entusiastisk.

– Jeg ønsker å være med og sørge for at flere kjenner til det kvenske og føler på den stoltheten.

Jørstad, som for ordens skyld er søsteren til teatersjef Frank Jørstad i Kvääniteatteri, forteller at hun deltok på et kvenskkurs i Kvænangen for noen år siden.

– Da oppdaget jeg mange kvenske ord i det norske vokabularet mitt, som jeg har båret på hele livet uten å tenke over det. Det var en artig oppdagelse som ga bevisstheten en vekker. Så det ligger der, uten at man er bevisst, sier hun.

Viktig ansettelse

Kultursjef Moen er glad for at det endelig ser ut til å ordne seg for språksenterets del.

– Mitt inntrykk er at det å få søkere innenfor kvensk språk og kultur, og at dette er noe også andre språksentre opplever, sier han.


Tor Helge Reinsnes Moen. (Kuva: Mathias Sommerseth Kjellmo)

I Alattio/Alta, sier han, handler det først og fremst om å bygge opp språksenteret.

– Per i dag har vi én stillingshjemmel, men vi har hårete mål om at det skal være flere enn én i Alta som jobber med det kvenske.

– Derfor er jeg spesielt fornøyd med at en person med så mye erfaring og så god kjennskap til Altas kultur og identitet, som Merete, ser ut til å havne i denne jobben.

Han forteller at det har hangla litegrann for språksenteret etter at Mervi Erkheikki dro.

Les også: Forlater Alta: – Det er min drømmejobb

– Vi har forsøkt å holde noe aktivitet i gang, men det er ikke mulig med full trykk uten å ha en person som er ansatt. Så for språksenteret betyr dette kjempemye.

Tettere samarbeid

Moen sier at det ikke har vært et krav om at den nye ansatte må kunne snakke kvensk.

– Vi letet først og fremst etter noen med kvensk identitet. Språk er selvfølgelig en veldig viktig ting når det handler om språksenter, men språkkompetanse er også kompetanse som kan leies inn, og som kanskje ansatt nummer to bør ha.

I dag, sier Moen, er det nær sagt ingen i Alta som har kvensk som førstespråk lengre.

– Språklig vil det handle mye om bevissthet og finne tilbake noe av språket, for eksempel prosjekter knytta til stedsnavn i Alta. Den type arbeid kan Merete utmerket godt lede.

Moen sier at det er flere språksentre rundt i Nord-Norge, at flere av disse har kvenskspråklige ansatte, og at samarbeidet sentrene imellom er gode.

– Jeg håper det kan bli enda tettere i framtiden, sier han.

På spørsmål om han sikter mot mer formelle samarbeid, svarer han slik:

– Jeg er ikke den største eksperten på dette, men har litt erfaring, og tenker at miljøene er så små. Hvorfor skal det være så mange språksentre? Hvorfor ikke slå sammen noe av dette? Kunne ikke Kvænangen og Alta jobbet veldig mye tettere sammen, spør han seg.

– Om det er samme organisasjonsnummer, eller bare mye tettere samarbeid, skal jeg ikke si. Det er flere som har diskutert dette.

Han er også klar på at det ikke betyr at store Alta skal ta over noen andre.

– Kanskje heller tvert om. En pluss en kan bli tre noen ganger, sier han.

Hør intervjuet med Moen i Ruijan radio (saken fortsetter nedenfor):

Mediebakgrunn

Jørstad kommer fra stillinga som daglig leder i Finnmarksløpet. På spørsmål om hva hun har syslet med i sin tidligere arbeidskarriere, svarer hun slik:

– Jeg har jobbet i over tjue år i NRK, både som journalist, vaktsjef og redaksjonssjef.

I 2018 valgte hun nye veier, og tanken var at dersom hun engang skulle gjøre noe annet, måtte det bli da. Da gikk hun inn som leder av omstillingsprosjekt i Kvænangen kommune.

– Etter det begynte jeg i NHO Arktis, og så fikk jeg stillinga i Finnmarksløpet for et par år siden.

Vi spør hva hun tenker er viktig å ta tak i, ettersom språksenteret har stått mer eller mindre brakk en tid.

Jørstad påpeker at hun ikke begynner før 1. desember, og dermed ikke har fått satt seg inn i så mye enda, men forsøker likevel å svare:

– Jeg vet at språksenteret er involvert i noen prosjekter, så disse skal videreføres. Ellers er det, som nevnt, viktig å få folk til å oppdage den kvenske bakgrunnen sin.

Hun er klar over at noen mener at et mål for eksempel skal være å ha en barnehage der kvensk er førstespråk.

– Og det kan man ha et hårete mål om. Men veien dit er lang, og jeg har i alle fall tro på å starte i det små, sier hun.

– Meg bekjent er det kun fem personer man kjenner til som snakker kvensk i Alta i dag.

Hun tror man må gå bredt ut, sier hun, og skape en forståelse av at det er mange, inkludert henne selv, med kvensk bakgrunn, men med manglende bevissthet rundt det.

– Vi må begynne der, og legge et grunnlag utfra det.

Litt å sette seg inn i

På spørsmål om i hvilken grad hun kjenner det kvenske feltet og de kvenske miljøene fra før, svarer hun slik:

– Jeg skal ikke si at jeg kjenner det godt, og har litt å sette meg inn i.

Hun er imidlertid veldig lysten på å lære, sier hun, og på å få vite mer om det revitaliseringsarbeidet som er gjort og som gjøres, og hvem som gjør hva.

– Jeg tar imot all hjelp jeg måtte få med stor takk, sier hun.

Hun tror hennes bakgrunn fra formidlingsarbeid gjennom mange år vil komme godt med i den nye jobben, og ser for seg samarbeid både med kventeatret, språksentrene og andre.

– Vi er en liten, ekslusiv gruppe. Jeg har ikke til hensikt å finne opp alt alene. Jeg tror på samarbeid, særlig ettersom vi alle vil det samme, sier hun.

– Som nevnt, jeg tar imot alle innspill fra de som måtte brenne inne med noe som kan være til hjelp i revitaliseringsarbeidet i Alta.

Når hun gyver løs på nye oppgaver 1. desember, trenger hun ikke flytte langt, sier hun:

– Jeg flytter fra Kunnskapsparken til Parksenteret. Det er omtrent rett over gata.

Les også:

Mor og datter viste fram kvenske skatter