Slik ser forsiden ut på den 50. utgaven av årboka for Nord-Troms. Forsidebildet, som er i Nord-Troms museums eie, viser Leif Johan Beck og Anna Margrethe Konglevoll, og skal være tatt i Skibotn tidlig på 40-tallet. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Både historielaget som utgiver og jubileumsutgaven av årboka har i år viet plass til den kvenske historien i regionen.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
Den 50. utgaven av Årbok for Nord-Troms er nå ute, og gjennom nesten 200 velfylte sider er det også denne gangen vanskelig å komme utenom kvenene og den kvenske kulturen.
Også Nord-Troms historielag, som gir ut årboka, hadde fokus på kvenene da årsmøtet ble samlet. Det skriver historielagets leder, Helge Guttormsen, der «Styrelederen har ordet» i årboka.
Skjervøyværingen Helge Guttormsen er styreleder i Nord-Troms historielag. Her fra arrangementet «500 år med kvensk bosetting i Skjervøy» som ble arrangert i 2022. (Arkiivikuva: Pål Vegard Eriksen)
Tradisjon tro hadde de nemlig et seminar i tilknytning til årsmøtet der tema var nettopp den kvenske kulturen, opplyser Guttormsen, med henholdsvis Laila Lanes og Elling Vatne som foredragsholdere.
Gründeren
Videre har årbokas aller første redaktør, Anders Ole Hauglid, i anledning jubileet blitt utfordret til å skrive noen ord. Han valgte å skrive om tjærebrennerne Emil og Kristian Johnsen, fra Lumijänkkä/Snemyr, som gjorde uutslettelig inntrykk på ham tidlig på 70-tallet.
Les også: «Flere kvener enn vi har trodd»
Det var i møte med dem, og tjærebrenninga de bedrev, at årbokas idé ble født:
«I denne settingen blir selve årbokas idé og virkelighet skapt sammen med Emil og Kristian. I glohaugen fra tjæremila, fra tjæra som rant ut i tønna som de to brødrene så omsorgsfullt passet på. […] Jeg tror jeg aldri har vært så nært det virkelige livets innerste kvaliteter som sammen med disse to», skriver Hauglid.
Tjærebrenning
Redaktør Jan R. Olsen har også, i anledning jubileet, plukket ut én sak fra den første aller første årboka, som ble re-publisert i 2024-utgaven.
«Valget falt på historien om Sauta-maton og stormila i Kvænangen som ble brent for godt over 100 år siden», skriver han i «Redaktørens hjørne.» Artikkelen han viser til ble i sin tid ført i penn av forfatter Hans Kristian Eriksen, som ofte skrev om kvener og kvenske forhold i sitt forfatterskap.
Én av artiklene i jubileumsutgaven er hentet rett ut fra 1975-utgaven, som var den aller første årboka. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Olsen har også i den anledning besøkt området der stormila i Kvænangen lå, og som ifølge ham nå gror igjen. Dette har han skrevet om i en sak som også er viet plass i årets utgave.
I tillegg får leserne også bli bedre kjent med «Kvænangens siste tjæremilebrenner», Lasse Ørnebakk, ført i penn av Bente Imerslund.
Til og med side 27 handler det meste om tjæremile og tjærebrenning. Man kan med ord, som redaktøren også påpeker i sitt hjørne, trygt si at tjærebrenning endte opp som et minitema i denne jubileumsutgaven.
Les også:
