– Vi kan ikke sidestille Nordkalotten med Australia og Amerika

Entinen høyre-politikkeri Karl-Wilhelm Sirkka oon kirjoittannu debattikirjan missä hän analyseraa Ruijan saamenpolitikkii. –Pohjaiskalotti ei ole Australia eikä Amerikka. Mie toivon ette tulleeva kommisuunityö anttaa viranomaisile uutta ymmärystä ja lissää debattii Ruijan minoriteettipolitikista. Se häytyy muuttuut, hän sannoo. KUVA: LIISA KOIVULEHTO.

 

Samfunnsdebattant Karl-Wilhelm Sirkka håper og tror at arbeidet med kommisjon for fornorskingspolitikk og urett begått mot det kvenske og samiske folk i Norge vil føre til åpen debatt og økt kunnskap om grunnlaget til den norske kven- og samepolitikken.

Liisa Koivulehto
liisa@ruijan-kaiku.no

I slutten av 2017 ga han ut boka «Fra idé til faktura. Fra samepolitikk til politikk for Sametinget», hvor han går utvikling av norsk samepolitikk de siste 30 årene i sømmene.
– Underveis i arbeidet med boken fremsto det stadig klarere for meg at bløff, lureri, desinformasjon og hemmelighold med krenkelse av likeverd og demokratiet som konsekvens, har preget og fortsatt preger utviklingen av samepolitikken, skriver Karl-Wilhelm Sirkka i forordet.
Et og et halvt år brukte han på å samle dokumenter og skrive boka. Det er ikke nytt for han.
– Jeg har alltid vært interessert i Nord-Norge, jobbet i og for utvikling av nordnorsk næringsliv. I perioden som bedriftsrådgiver, har jeg vært konsulent for Sametinget, Senter for nordlige folk, Riddu Riđđu-festivalen, samisk reiseliv og reindriftsnæringa. Så har jeg jo min bakgrunn fra Vadsø, med kvener og finlendere, og begynte å tenke tilbake til hva som foregikk her. Dagens samepolitikk bygger jo ikke på demokrati og likeverd, mener Sirkka, og viser blant annet til konsultasjonsordningen som er en etnisk relatert særordning bare for samer, som har eksistert siden 2005.
– Og det verste er at den direkte kontakten mellom Sametinget og regjeringsapparatet skjer unntatt offentlighet. Det lages bindende avtaler under radaren, noe som er i strid med alle demokratiske prinsipper og prinsipper om likeverd, sier Sirkka som mener at Stortinget bør få utredet om det som skjer er i strid med FNs konvensjon for avskaffelse av alle former for rasediskriminering.

– Kvenene og finnene forvises
Sirkka ønsker en uhildet forskning og debatt om nordnorsk historie, noe som han mener ikke har funnet sted.
Han mener at både kvener og andre grupper, inkludert nordmenn, blir usynliggjort, og det fokuseres for mye på samer, noe som gir et forvridd bilde av både historien og nåtida.
– I 1973 ble det igangsatt et stort tverrfaglig prosjekt, Helgøyprosjektet, ved universitetet hvor målet var å utrede etniske relasjoner. Spørsmålet mange har stilt seg og fortsatt stiller seg, er hvorfor den kvenske og finskættede befolkningen var utelatt i prosjektet. Et annet eksempel er universitetets sin sterkeste kjennetegn, labyrinten, som blir framstilt som samisk, selv om vi finner slike labyrinter i hele Europa?
I desember var han med som delegat for Kvenlandsforbundet på et innspillsmøte i Stortinget om mandatet til sannhetskommisjonen / kommisjon om fornorskning av kvener og samer.
– Dette møtet var en oppfølging av høringen i mai i Kontroll- og konstitusjonskomiteen om etablering av en kommisjon. Under høringen deltok det 48 representanter fra samiske organisasjoner. Bare tilsammen 4 fra Norske kveners forbund, Norsk-finsk forbund og Kvenlandsforbundet. Lederen for kontrollkomiteen inviterte Sametinget til høringen og anmodet Sametingsrådet om å orientere ”relevante organisasjoner” om høringen. Norsk-finsk forbund og Kvenlandsforbundet fikk vite om møtet under hånden.

Oppdiktet kolonisering
– I en ny lærebok «Samerett» skriver forfatter, samerettsforsker Susann Funderud Skogvang om okkupasjon av Sameland. At det har bodd samer her lenge, er helt sikkert riktig, men de har jo ikke vært alene her. Vi kan jo ikke sidestille Nordkalotten med Australia eller Amerika.
Han mener Universitetet i Tromsø har hovedansvaret for formidling av det skjeve bildet.
– Det hevdes fortsatt at samer var de første innbyggere her, selv om det finnes rester etter norrøn og enda eldre bosetning i fra Varanger til Lofoten. Samiske organisasjoner har lagt ned forbund mot DNA-analyse av flere gravhaug i nordområdene. Hvorfor skal de hindre å få fram ny kunnskap? spør Sirkka.
– Man skulle tro at fagfolk og forskere som historikere og jurister var opptatt av kunnskap, men Universitetet i Tromsø har vært hovedleverandør av den politisk pregede framstillinga av historien i nord. Vi har fått et skjevt bilde av samfunnet og folkegruppene. Det er kvenene som er helt marginaliserte i dag, for eksempel fins det jo ingen som forsker på kvenenes rettigheter på UiT. Det jo lenge mellom hver gang det produseres noe på UiT som bringer nye kunnskap om kvener.

Politikerne vedtar navn og innhold i begrepene
Det var regjeringen Syse som la fram ratifikasjonen om ILO-konvensjonen 169. Til juni 1990, da Stortinget vedtok ordet «urfolk», var samer en «minoritet». Og så ble ordet urfolk knytta til konvensjonen, etter mye om og men.
– Ordet «urfolk» er en konstruksjon, et politisk påfunn for å vinne frem hos myndighetene om at den samiske minoriteten skiller seg i den grad ut av de øvrige nasjonale minoritetene i Norge, at de er berettiget til permanente politiske og økonomiske særrettigheter, sier Sirkka.
Han mener fundamentet for norsk samepolitikk er basert på mangel av kunnskap.
– Det er ikke riktig å sidestille norske samer med politisk marginaliserte og utrydningstruede stammefolk i utviklingsland som lider og har virkelig behov for beskyttelse for overgrep fra storsamfunnet. Norske samer befinner seg i en helt annen situasjon og lever i en helt annen virkelighet, og begrepet urfolk er misvisende. Danmark, Tyskland og Nederland, som har ratifisert ILO 169, snakker ikke om urfolk, men om «innfødte». Begrepet urfolk er et norsk vedtatt begrep, og det er det som styrer utviklinga nå.Sirkka viser også til Trude Iren Paulsen sin hovedoppgave «Kan norske myndigheters forskjellsbehandling av samer og kvener forsvares ut i fra normativ teori?» (Universitetet i Oslo, 2003)
– Det er myndighetene som vedtar begrepene, noe som fører til at myndighetene plasserer samer og kvener i hver sin rettighetskategori. Det er begrepene som er de styrende elementene, ikke gruppene i seg selv, sier Sirkka.
Som kjent var kvener «innvandrere» i Norge helt til 1998 da regjeringen vedtok at kvener var «en nasjonal minoritet».

Politisk konstruerte samer
– Før 1990 var samisk politikk knyttet til samisk språk og kultur. Men i midten av 90-årene endra NSR strategi: Nå skulle det gjelde politisk makterobring. Omtrent samtidig åpnet Arbeiderpartiet for at du kunne skrive deg inn i Sametingets valgmanntall også på grunnlag av oldeforeldre med samisk som hjemmespråk, selv om man ikkje kunne samisk eller hadde bånd til samisk kultur eller levesett. Da fikk man en stor samepolitisk aktivitet i gang, og for eksempel et Sameting hvor snart mesteparten ikke kan samisk.

Smart, men ikke pent gjort
Han karakteriserer det samiske strategiarbeidet som vellykket og smart, men mener at resultatet strider mot folkerett, demokratiet og likeverd i samfunnet.
– Det er særlig Finnmarksloven og konsultasjonsordningen som ikke er i forenlig med demokratiet. Sametinget er ikke lenger et rådgivende organ, men er blitt tildelt bestemmende myndighet og gjort til et forvaltningsorgan på områder som berører ikke bare samer. Konsultasjonsordningen ble etablert i 2005 etter avtale inngått av kommunalminister Erna Solberg og sametingspresident Sven-Roald Nystø og utvidet av Jan Tore Sanner i 2015. Ordningen gjelder for det meste av samfunnsområder, bortsett fra forsvars- og utenrikspolitikk, påpeker Sirkka.

Han synes det er ille at det var hans eget parti, Høyre, som vedtok dette.
– Jeg mener det skyldes uvitenhet om nordnorsk og samisk historie. Før Alta-saken var det snakk om språk og kultur, men siden er det blitt mer og mer. Under arbeidet med FN’s konvensjon om innfødte stammefolk koblet samepolitiske aktivister seg på, og i Norge ble innfødte stammefolk oversatt til «urfolk» som er svært misvisende. Alta-saken handla jo om bevaring av laksen og naturen. Laksen, reintrekk og beitene er der etter Alta-utbygging. Men resultatet ble jo at regjeringen Nordli måtte hanskes med samepolitiske krav som har tullet på seg i den grad at hele prosessen etter hvert har kommet ut av alle dimensjoner. Det blir bare nye krav og mer og mer, sier Sirkka.

Ny adel i Norge etter arv
– Da Norge ratifiserte ILO-konvensjonen 169, hette det at dette ikke skal medføre nye lover eller særrettigheter. Så overtok Brundtland-regjeringen i oktober 1990. Den første statssekretæren for samiske saker ble oppnevnt og arbeidet med lovendringer og særrettigheter ble starta. Den samiske folkegruppen er nærmest blitt en ny adel i Norge der politiske, juridiske og økonomiske privilegier og særrettigheter kan gå i arv med hjemmel i sameloven og reindriftsloven, bemerker Sirkka.I 1988 ble ny §110 skrevet inn i den norske grunnloven: «Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for at den samiske folkegruppa kan tryggje og utvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv». Ved revisjon av Grunnloven i 2014 ble denne lovbestemmelsen flyttet til §108. Den gamle paragraf 108 i grunnloven av 1814, som forbød oppretting av «grevskaper, baronier, stamhuse og fideicommisser», ble tatt bort.
– Det heter jo at alle kan dra nytte av sameloven og finnmarksloven. Og kravene for å melde seg i samemanntallet er jo lav. Kan ikke vi bare gjøre det alle sammen?
– Skal vi gjøre oss til noe annet enn vi er? Grunnen til det hele er jo den gamle uretten overfor kvener/finner og samer, og det er jo like galt at nordmenn og kvener måtte tvinges til å bli samer, sier Sirkka, opprinnelig fra ”kvenbyen” Vadsø.
Sirkka håper at norske politikere etter hvert vil se og begynne å rette opp.
– Storting og Regjeringen har malt seg inn i et hjørne. Parolebegreper som urfolk og ILO-169 er styrende og binder politikerne. Vi må få en åpen debatt om dette. Hvis ikke, vil vi få et etnokratisk parallellsamfunn i Nord-Norge, hvor vi allerede må forholde oss til to parallelle beslutningsprosesser.

Karl-Wilhelm Sirkka
• Født 1939 i Vadsø
• Transportforsker, næringslivsleder og tidligere politiker (H)
• Statssekretær i Willoch-regjeringen i 1981
• Har jobbet i Finnmark Tidende, Samferdselsdepartementet, TIRB, Fiskeindustriens Landsforening, Barlindhaug og eget konsulentfirma (fra 1990) med oppdrag også for Sametinget, samiske organisasjoner og bedrifter
• Pensjonist siden 2012

 

Konsultasjonsordning
• Konsultasjonsprosedyrene kan omfatte lover, forskrifter, enkeltvedtak, retningslinjer, tiltak og beslutninger (f.eks. i stortingsmeldinger).
• Konsultasjonsplikten omfatter blant annet samisk musikk, teater, litteratur, kunst, media, språk, religion, kulturarv, immaterielle rettigheter og tradisjonell kunnskap, stedsnavn, helse- og sosial, barnehager, utdanning, forskning, eiendoms- og bruksrettigheter, arealinngrep- og arealdisponeringssaker, næringsutvikling, reindrift, fiske, landbruk, mineralvirksomhet, vindkraft, vannkraft, bærekraftig utvikling, kulturminnevern, biomangfold og naturvern.
• Myndighetene skal gi full informasjon om alt på alle stadier i behandlingen av saken.
• Det føres protokoll, men informasjon kan unntas offentlighet.
• Statsråden for samiske saker skal møte Sametingspresidenten hvert halvår og informere om aktuelle saker.
• Sametinget kan ønske videre konsultasjoner.
• Sametinget bestemmer hvor lenge en sak skal pågå.
• En analysegruppe avlegger en årlig rapport om situasjon og utviklingstrekk i samiske samfunn.
Les mer: https://www.regjeringen.no/no/tema/urfolk-og-minoriteter/samepolitikk/midtspalte/prosedyrer-for-konsultasjoner-mellom-sta/id450743/