Jubler for fem års innsats

Foreningen ble stiftet i september 2021. Nøyaktig fem år senere åpner de dørene for stort jubileum. Med spennende gjesteliste. Her ser vi nestleder Beate Adolfsen, samt et stemningsbilde fra Frivilligdagen i Horten. «Det er mennesker som skaper en forening gjennom å delta og bidra», heter det om bildet, som viser sverigefinnen Kathy Fagerstrøm med et at sine barnebarn idet bestemor har holdt kurs i baking av piroger. (Foto: Unni Huru)

 

Fem frivillige år med mye moro, hardt arbeid og gode resultater. Det fortjener en skikkelig markering. Bli med når Norske kvener Ytre Oslofjord inviterer til jubileumsfest.

 

Unni Huru

 

– Herregud, som tida har gått, sier Beate Adolfsen, nestleder i Norske kvener Ytre Oslofjord, NKYO.

– Fem år er kort tid, men det virker som lang, lang tid fordi det har skjedd så mye, sier hun.

Kvener i Vestfold?

Adolfsen minnes fortsatt den første tanken da hun så invitasjonen til stiftelsesmøtet, dette var tilbake på høstparten i 2021.

– Jøss, kvener her i Vestfold? Det hadde jeg aldri trodd.

I dag stiller ting seg helt annerledes for Beate, og for svært mange andre.

– Kvener finnes over hele landet, og ikke minst i Ytre Oslofjord, sier Adolfsen, som ikke legger skjul på at hennes egen forening har bidratt til at dette nå har blitt godt kjent.

Strategisk og godt

For nestlederen er jubileet også et tilbakeblikk på det som har forandret både henne og foreningen.

– Vi har jobbet strategisk fra dag en, med å bli synlige gjennom åpne møter med temaer som historie, språk og kultur. Og vi har hatt kurs, både om kvensk håndverk, byggeskikk og mattradisjoner.

Foreningen har også jobbet mye med å få kommunene til å flagge. For å få det til har de hatt møter med mange ordførere. Det gjorde inntrykk.

– Spesielt Elin Gran Weggesrud i Holmestrand, som sa «jeg vet ingenting om kvener. Fortell.» Det var veldig sterkt. Og når vi skulle ta bilde, «men vil dere ikke at jeg skal ta på meg ordførerkjedet?» Da ble jeg rørt på vegne av mine forfedre, som ble fornorsket og fratatt både språk og kultur, sier Adolsen.

Hjertet nærmest

Hun har bare godt å si om de kommunene som NKYO har snakket med, selv om ikke alle flagget.

– De har vist respekt og forståelse, og de fleste har anerkjent oss som en nasjonal minoritet.

Det er likevel møtene med mennesker og den gode praten som ligger Beates hjerte nærmest.

– Alt fra medlemmer og folk som også har vært i samme situasjon som meg, til ordførere.

Hun framhever også samarbeidet i styret.

– Den fantastiske styregruppa vi har hatt fra dag en har vært helt unik, det må jeg bare si. Med klare målsetninger og struktur og hele pakka. En veldig arbeidsom gjeng som har satt opp strategiske mål, og vi har gjennomført dem.

Kjentfolk på gjestelista

Det er mye som er verdt å feire, og det gjør foreningen med et ambisiøst jubileumsprogram. Vi tar med at jubileumsfesten holdes lørdag 26. september i Horten, og at Adolfsen oppfordrer folk til å følge med på foreningens facebookside.

Til festen var musikerne Trygve Beddari og Anne Margaret Nilsen et førstevalg. Duoen deltok også på stiftelsesmøtet i 2021. Ordfører Christina Bratli har vært en støttespiller gjennom flere år og var derfor en naturlig gjest i kommunen som er vertskap for jubileet.

Kvenungdommens nestleder Elisabeth Seppola Simonsen er invitert fordi ungdommen er framtiden, mens forbundsleder Kristin Mellem representerer den nasjonale organisasjonen.

Glade og overrasket

Øverst på ønskelisten sto likevel Dagfinn Høybråten. Han ledet Sannhets- og forsoningskommisjonen, og Adolfsen tror mange vil ønske å høre hans tanker om veien videre.

– Vi ble både glade og litt overrasket over at han satte av tid til å komme. Det betyr mye for oss, sier hun.

Forsoningen går ikke så raskt, mener Adolfsen, og sikter til myndighetene på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.

– Sånn som det er nå, er det vi som tar initiativ. Jeg synes kommunene skulle være mer aktive.

Bli med på råd

Etter at rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen var klar, satte NKYO i gang et pilotprosjekt for å bringe mer kunnskap om kvener inn i skoler og barnehager.

– Jeg ønsker at fylkeskommuner og kommuner inviterer oss inn, dekker reiseutgifter og tar oss med på råd om hvordan de kan skape mer synlighet og kunnskap om kvener, sier nestlederen.

For henne har foreningsarbeidet vært svært viktig. Idet vi spør hva som har betydd aller mest for henne personlig, svarer hun kontant:

– Først og fremst har jeg fått kunnskap, en identitet og trygghet på at jeg er kven.