Øyvind Aafloen Henriksen, travel kokk ved Norjan Metsäsuomalaismuseo. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
På Norsk Skogfinsk Museum er kjøkkenet like viktig som utstillingene. Her får gjestene smake på skogfinsk kulturarv.
Kjærstin Berntzen
kjaerstin@ruijan-kaiku.no
Kokker på et museum? Ja, på Svullrya i Grue kommune er det flere kokker som jobber på Norsk Skogfinsk Museum. Da de bygde sitt nye bygg, var kafeteriaen noe de satset stort på. Mat er kultur, og mat er historie.
Skogfinske signaturretter
Menyen byr på smørbrød, kaffe og vafler, men det store trekkplasteret er likevel de skogfinske spesialitetene.
– På Norsk Skogfinsk Museum må vi naturligvis ha skogfinske signaturretter på menyen, sier Øyvind Aafloen Henriksen, kokk ved museet.
Under Finnskogdagene denne helga er det mange som vil oppleve skogfinsk kultur på Svullrya. På Norsk Skogfinsk Museum kan den også smakes. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
De serverer blant annet skrädmjölsvafler, havremjølsvafler, men Henriksen forteller at det er middagsrettene som trekker flest folk.
– Hver dag serverer vi motti og flesk. Det er den mest populære skogfinske signaturretten. I tillegg har vi silppu, som kommer på en god andreplass.
Mange smaker for første gang
– Jeg fatter og begriper ikke det, folk kjøper så mye av det. Jeg veldig overrasket over hvor mange det er som ikke har spist det før, her i grensetraktene i det skogfinske landskapet.
Potet er hovedingrediensen i silppu/silpo. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
– Det er umulig å sammenligne smaken av motti med noe annet, forteller Henriksen. Motti/mutti lages med skrädmjöl, et spesielt helkornsmel av havre. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
Han forteller at mange spør hva rettene er, fordi de aldri har smakt dem før og ønsker å prøve dem for første gang.
– Det overrasker litt, for man får jo kjøpt dette andre steder også, i hvert fall motti og flesk, og både i Norge og Sverige. Men de andre stedene er kanskje serveringen av det begrenset til noen måneder i året.
Nysgjerrige på historien bak
Tilbakemeldingene på maten er utelukkende gode, forteller han, og den gjør gjestene nysgjerrige.
Museet har opplevd langt flere besøkende enn forventet siden åpningen i oktober 2025. – Det merkes også i kafeteriaen, sier Henriksen. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
– Mange er interesserte i å få vite opphavet til rettene, og hvorfor i all verden det er laget på denne måten. Svaret er at motivasjonen for å lage mat den gangen, på 1600-, 1700- og 1800-tallet, var noe helt annet enn i dag.
Det viktigste med matlaging før i tiden var at man skulle bruke det man hadde, og at det skulle holde lenge. Man skulle stå seg lenge på maten, forklarer han.
– Det var grunnmuren i det å lage mat, å leve av det. For det er klart at om du har spist en stor porsjon med motti og flesk, så sparer du kveldsmaten den dagen, altså. Det er absolutt mat for arbeidsfolk.
Les også:
