Finnmarkingene Kari Elisabeth Kaski med lille Sonja på fanget ses her i lag med kven-veteran Jan Daleng. Han og Kaski pratet blant annet om fysiske kvenske kulturminner under feiringen av Kvenfolkets dag i Horten. (Foto: Unni E Huru/Norske kveners forbund)

 

Stortingspolitiker Kari Elisbeth Kaski vil ha tilbake sitt hjertespråk.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– Jeg vil lære barna mine kvensk, sier stortingspolitiker Kari Elisbeth Kaski. Det er Norske kveners forbund som har vært i prat med Kaski, da hun var til stede på markeringen i regi av foreningen i Ytre Oslofjord. Der fikk gjestene høre politikeren snakke om sin kvenske oppvekst.

– Jeg forstår språket, men kan ikke snakke det. Skulle ønske det var annerledes. Nå prøver jeg å lære barna mine det jeg kan av hjertespråket. Det går mest i rim og regler, men en gang kan det forhåpentligvis bli mer, sa Kaski, som er oppvokst i Kirkenes i Sør-Varanger, men har sterke røtter til Bugøynes. Hennes far kommer derfra.

Bygøynes blir også kalt Lille Finland. Dette fordi mange av de som kom tilflyttende på 1800-tallet særlig var fra nord i vårt naboland. Målet var arbeid, oftest innenfor fiske.

«Det er når Kaski er omgitt av det kvenske språket at hun føler seg hjemme. De eldre kaller språket finsk, selv identifiserer hun seg som kven. Et uproblematisk valg i hennes familie», heter det fra forbundet.

Interiør fra museet Lassigården oppført i 1847. Kvenene kalte den Lassintalo, etter handelsmann Lars Esbensen. (Foto: Kjell Einar Winge)

Som bordkavaler satt Kaski med Jan Daleng, opprinnelig fra Børselv lengre nordvest i Finnmark. De meldes å ha pratet blant annet om fysiske kvenske kulturminner. I så måte er Bugøynes, på kvensk Pykeijä, viktig. Bygda unngikk nedbrenning under krigen, så byggeskikk og andre handfaste kulturminner er bevart. Men noe museum er ikke det kjente fiskeværet. To hundre mennesker klorer seg fast, og har en levende turistnæring ved siden av at fisket fortsatt er en viktig del av næringsgrunnlaget.

De frammøtte fikk også en smakebit av den muntlige tradisjonen. Navnet Kaski betyr svibruk, og peker dermed på gamle kvenske tradisjoner.

– Foreldrene mine bor i Kirkenes nå. Min mor, som egentlig kommer fra Sandefjord, har begynt å ta opp noen av de kvenske mat- og husflidstradisjonene. Nå har jeg endelig mulighet til å lære om dette, sa Kaski.

Til sist tar vi med dette fra hennes offentlige sosiale medier som stortingspolitiker:

«Gratulerer med kvenfolkets dag! På Stortinget har vi feira med kake og en utstilling av bøker om kvenenes og norskfinners historie i Norge. Jeg håper du bruker dagen i dag til å lese litt om kveners historie i Norge. Kvenene ble som andre minoriteter utsatt for en hard fornorskningspolitikk, men nå tar stadig flere språket og kulturen tilbake. Ha en fin dag.»