Skaperen av den populære flerspråklige tegneserien, Terje T. Wollmann, fryder seg over å endelig kunne vise fram oppfølgeren til Nils ja Magga. (Foto: Kristine Jonas)

 

Allerede senere denne måneden får du tak i oppfølgeren til den populære flerspråklige tegneserien Nils ja Magga. 

 

Kristine Jonas
kristine@ruijan-kaiku.no

 

Etter mange måneder med hardt arbeid og korona-utsettelser, kan tegneserieskaper Terje T. Wollmann og illustratør Kristoffer Karlsen endelig annonsere at første utgavene av Nils & Magga 2 snart fås tak i. Skaperne vil nemlig pakke med seg både den norske og kvenske versjonen av tegneserien  i bagen når de setter kursen mot Vadsø i august, på den kommende Kvenfestivalen – Kväänifestivaali som varer fra 23. til 29. august.

Slik ser forsiden til den ferske tegneserieboken ut. (Foto: Vintereik Forlag, farger: FARSOTT.no)

– Det har seg jo sånn at tegneserien er på fire språk, og når jeg reiser til Kvenfestivalen så vil den norske og den kvenske versjonen være helt ferdig. Så alle som kommer dit vil få muligheten til å kjøpe oppfølgeren eksklusivt før den kommer for salg andre plasser, sier Wollmann.

Han skal i tillegg for første gang ha en fortellerstund fra den ferske tegneserien under festivalen, som gjør arrangementet ekstra eksklusivt for alle Nils & Magga fans.

Tegneserien vil i likhet med den første utgaven utgis på norsk, nord- og sørsamisk og kvensk. En lulesamisk oversettelse av Nils & Magga 1 er også i produksjon.

Med det første opplaget av Nils & Magga fullstendig utsolgt på alle språk, tyder det godt også for oppfølgeren.

– Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle klare å selge 200 kvenske tegneserier. Det sier jo noe om at det er behov for ny kvensk litteratur. Det er veldig artig at at folk har hatt lyst til å kjøpe og lese, sier Wollmann, som i samme slengen lover et større opplag denne gangen.

Les også: Ruijan Radio: Oppfølger på vei?

Fortsetter der vi slapp

Nils & Magga nummer en handler om søskenparet Nils og Magga, og viser oss en formiddag i deres liv. Oppfølgeren handler ganske enkelt om det som skjer like etterpå, på ettermiddagen.

– Vi tuller ofte om at vi har brukt litt over ett år til å fortelle om en dag, ler Wollmann.

Et viktig poeng for Wollmann har vært å kunne bruke tegneserien til å vise fram den gjenkjennbare fortellergleden han selv vokste opp med, og  som han sterkt forbinder med Finnmark og Nord-Norge.

– I den første så er det fortellergleden til onkelen som er på reingjeting, og i den andre så er det mora som har en god-natt historie til Nils og Magga. Den prøver å vise berikelse ved å vokse opp med de historiene, og vokse opp med fortellergleden jeg selv vokste opp med.

Snublet over oppfølgeren

Ideen til oppfølgeren kom allerede i arbeidet med det første heftet. Om Wollmann hadde en plan for flere utgivelser husker han ikke, men han husker spesielt øyeblikket han fant ut hva oppfølgeren skulle handle om. En person som stadig dukket opp i søket på kvenske historier var Just Qvigstad. Han var en språkforsker fra nord som levde mellom 1853 og 1957, og er spesielt kjent for å ha samlet inn flere tusen samiske eventyr. Det Wollmann fort fant ut var at Qvigstad også gjorde mye arbeid for det kvenske.

En liten smakebit på hvordan Nils ja Magga 2 vil se ut, også med kvensk tekst. (Foto: Vintereik Forlag, farger: FARSOTT.no)

– Når man søker på det kvenske og jobber med det, så dukker Qvigstad opp hele tiden. Så begynte jeg å lese Qvigstad, og der dukket det opp et lite eventyr om en edderkopp.

En edderkopp er nemlig noe som dukker opp i den første delen av Nils & Magga, noe Wollmann allerede hadde planlagt da han leste Qvigstad.

– Jeg tenkte at dette passer så bra at det må med i oppfølgeren. Og så er det artig å kunne pare min moderne historie med Qvigstad sin historie.

Wollmann understreker også at Qvigstad på mange måter representerer det han selv ønsker å få fram i tegneserien. Qvigstad vokste opp på Lyngseidet, med et tett møte med samisk og kvensk kultur. Med noe hjelp fra den norske forfatteren og regionshistorikeren Brita Pollan, lærte Wollmann at Qvigstads samling av historier var unike på flere måter.

– Hun fortalte at Qvigstad konsekvent skrev ned fortellingene slik de ble fortalt. Asbjørnsen og Moe pyntet ofte på ting før utgivelse. Det gjorde ikke Qvigstad. Han skrev det som det var. Derfor er det artig å lese ham, fordi det ofte kan det ha en uventet slutt, forteller Wollmann.

En liten vri

Eventyret fra Qvigstad som Wollmann har brukt i egen tegneserie er et kort og konsist eventyr på kun få linjer, og blir gjengitt slik det er fortalt av Qvigstad i tegneserien. Likevel var det en frihet Wollmann tok seg når han  på sin måte skulle utdype eventyret.

– Vi har gjort et sentralt grep som jeg personlig er fornøyd med.  Hovedkarakteren i Qvigstads eventyr er en mann, eller en gutt. I Nils & Magga blir denne historien fortalt fra mor til datter, fordi vi kom fram til at det er mer naturlig at det er ei jente. Det er ingen grunn til at det ikke er ei jente som er hovedpersonen.

For Wollmann har dette lenge vært et viktig prinsipp i hans tekster. Han gjør særlig poeng av at gutter og menn lenge har dominert både i gamle eventyr og på TV-skjermen.

– Det er mange kjente filmer uten særlig med kvinnelige karakterer, og gamle eventyr handler også ofte og gutter og menn. Sånn var det før, men det er ingen grunn til at vi ikke skulle kunne endre på det nå.

Det originale eventyret fra Just Qvigstad kan du lese her, både på norsk og på samisk.

Kom fra eget savn

Ideen om en flerspråklig tegneserie basert på livet i nord, kom fra skapernes egne opplevelser og savn fra barndommen. Både Terje T. Wollmann og Kristoffer Karlsen er fra Finnmark og har en sterk tilknytning til Nord-Norge.

En liten smakebit på hvordan Nils ja Magga 2 vil se ut. Her fra fortellingen basert på Qvigstads nedskrevne historier. (Foto: Vintereik Forlag, farger: FARSOTT.no)

– Vi har laget tegneserien vi så gjerne skulle hatt som barn. Jeg har lenge hatt et ønske om å løfte fram kulturen i Finnmark, både den samiske og kvenske. Hvor mange tegneserier finnes hvor reindrift, scooterkjøring og isbor er med? Veldig få, og det var i hvert fall ingen da jeg vokste opp, sier Wollmann og legger til:

– Det er vår kultur, og det ønsker jeg å vise fram. Det er et hull her vi må prøve å tette, fordi det finnes så lite av, avslutter han.