Økonomien er flaskehalsen også for den skogfinske minoriteten. (Illustrasjonsfoto/arkiv: Birger Nesholen/Norsk Skogfinsk Museum)

 

Strever med å ivareta interessene til den skogfinske minoriteten på forsvarlig vis: – Bevilgningene over statsbudsjettet for 2024 må løftes, sier Gunnvald Grønvik fra styret i Skogfinneforeningen.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– Det er god framgang i byggeprosjektet der hovedentreprisen ble sendt ut på anbud 7. september. Det er håp om å åpne nybygget på ettersommeren 2025.

Det er Gunnvald Grønvik fra Skogfinneforeningen som sier dette til Ruijan Kaiku. Han sier at forhandlinger med preferert entreprenør kan starte i desember i år, med håp om skriving av kontrakt før jul. Hvis tidsplanen holder, bør spaden kunne gå i jorda om et par måneder, i januar, februar neste år.

Skogfinneforeningen vokste ut fra nettverket som kjempet for det nye museumsbygget. Dette var utover høsten 2016, samtidig som de valgte et flammende tyribål som foreningslogo. Nå ønsker foreningen å blåse enda mer liv i den skogfinske ilden, noe som forutsetter økt giverglede fra statlig hold.

Sultefóret

I et nylig brev til de politiske partiene på Stortinget tar de derfor opp to saker av særlig betydning. Begge sakene er relatert til statsbudsjettet for 2024, og handler om budsjettene til henholdsvis Kulturdepartementet og Kommunaldepartementet.

Få dager før julaften i 2016 var det skogfinsk markering foran Stortinget. De faklet for nytt museumsbygg. (Skjermbilde fra Skogfinneforeningens video på Youtube)

I brevet viser foreningen til Kulturdepartementets ansvar for bevilgningene til Norsk Skogfinsk Museum NSM. Saken gjelder muligheten for utvidelse og fornyelse av museets stab. De skriver:

«NSM har i alle år vært sulteforet, og har langt fra den kapasiteten som trengs for å utnytte samlinga museet rår over til formidling og forskning. Nå er nytt museum på trappene og behovet for styrking av staben er særlig stort, blant annet fordi en stor del av staben er nær pensjonering. Museet bør på sikt få mangedoblet staben.»

Ny, yngre, større

De ber om at budsjettposten for 2024 økes med 3 millioner kroner i forhold til framlegget fra regjeringen. Det vil i så fall bety en økning til 8,55 millioner kroner.

– Hvorfor er behovet for å utvide staben til stede allerede i dag, når museet står ferdig tidligst i 2025?

– Museet har i dag to museumsfaglige medarbeidere. Av disse er en direktør for museet og selvsagt tungt inne i arbeidet med nybygget. Begge disse medarbeiderne er godt over seksti, og det haster med kunnskapsoverføring til en ny, yngre og forhåpentligvis mye større stab. For at nye medarbeidere skal kunne utnytte kunnskapene til de to museumsfaglige medarbeiderne og få oversikt over samlingen, må de tilsettes raskt, sier Grønvik.

Tida og vegen

Grønvik omtaler museets samling som kjempestor. At den til sammenlikning inneholder omtrent like mange objekter som samlingen til Glomdalsmuseet. Et museum som ifølge ham har rundt 20 tilsatte, til å systematisere og utnytte samlingen sin til forsking og kunnskapsspredning. Det tallet, rundt 20, bør være et rimelig mål også for NSM. På fem til sju år sikt.

Museet slik det er tenkt, snart blir det bygging. Men det trengs ansatte, mange ansatte. (Foto: Finnskogens hus/Norsk Skogfinsk Museum)

– Fra sommeren 2025 må ambisjonen være å ha både ei fast og ei varierende utstilling. Det krever medarbeidere med overblikk over samlingen. Det er ikke mer enn tida og vegen for å bygge nødvendig kompetanse for nye medarbeidere, sier Grønvik.

Når det gjelder Kommunaldepartementet, så budsjetterer de støtte til samtlige nasjonale minoriteter. Også driftsstøtte til skogfinske organisasjoner:

På forsvarlig vis

«Skogfinnene er den mest usynlige nasjonale minoriteten og det er ingen post i budsjettet som særskilt gjelder den skogfinske minoriteten», skriver foreningen, og viser til at samleposten for inneværende år lyder på 8,43 millioner kroner. For 2023, opplyser de, ble hver av de skogfinske søkerne tildelt 300 000 kroner i driftsstøtte fra denne posten:

«Denne stønaden er så lav at organisasjonene ikke kan ivareta den skogfinske minoriteten sin interesse på forsvarlig vis. Det gjelder her blant annet å delta på stadig flere møter med departement og offentlige utvalg. Slike møter blir holdt på dagtid, og det er vanskelig å delta på slikt basert bare på frivillig innsats.»

Skogfinneforeningen ber således om at samleposten økes med 2 millioner kroner. Det må til, mener de, dersom de skogfinske organisasjonene skal kunne ivareta minoritetens interesser på profesjonelt vis.