Kontaktforum – merker de nasjonale minoritetene en forskjell?

Arkivfoto: Liisa Koivulehto

 

Årets kontaktforum er det første siden fremleggelsen av sannhet- og forsoningskommisjonens rapport. Lovnadene er mange og politikerne hevder de har fulgt opp. Spørsmålet er om de berørte nasjonale minoritetene merker noen forskjell?

 

Vebjørn Vinjar Karvonen
Vebjorn@ruijan-kaiku.no

 

Ruijan Kaiku er på plass under årets kontaktforum, og stiller ett enkelt spørsmål til de nasjonale minoritetene som er representert: Har forholdene for gruppen din blitt bedre etter behandlingen av sannhet- og forsoningskommisjonens rapport?

Norske Kveners Forbund, Kristin Mellem

– Først og fremst kan vi si at kunnskapen, og interessen til myndighetene er blitt bedre etter rapporten fra sannhets- og forskningskomiteen. Jeg tror myndighetene vet at de må ta ansvar, men regjeringen har ikke stilt opp ennå.

– Hvis vi måler det opp mot statsbudsjettet er svaret derimot et annet, kunnskapen er bedre, ja, men det har ikke materialisert seg ennå. Midlene møter ikke det behovet som har gjort seg gjeldene, og som vi tydelig har kommunisert at den kvenske kulturen trenger, sier NKF-lederen.

 

Kvenungdommen, Henrik Madsen

– Ja, det har vært en bedring. Spesielt i forbindelse med økt interesse og synlighet. Det har også vært fremgang i noen saker, eksempelvis at det har blitt en individuell rett til kvenskopplæring i Troms og Finnmark. Men her mangler det fremdeles at det blir en nasjonal rett over hele landet.

– Det mangler også mye på det økonomiske. De foreslåtte økningene er ikke store nok til å få til den ønskede veksten hos noen av oss. Dessverre ligger det, som årene før, opp til at mye av det vi gjør kan ende opp som dugnadsarbeid.

– Det er også noen av seierne fra Stortinget som står i fare for å ryke, blant forslaget om automatisk vern av nasjonale minoriteters kulturminner. Her var det et klart flertall blant Stortinget og de nasjonale minoritetenes organisasjoner, men kun et mindretall av utvalget bak, sier Madsen. Som her sikter til NOU 2025: 3 Ny kulturmiljølov.

 

Skogfinske Interesser i Norge, Terje Audun Bredvold

– Ja, på mange områder har det blitt mye bedre, det er det korte svaret.

– Vi opplever at interessen og nysgjerrigheten blant vanlige folk og myndigheter har økt den siste tiden. Vi får flere henvendelser om å delta på ting, eller formidle budskapet om skogfinnene.

– Men, så er det klart at det ennå er en vei å gå, som for eksempel navneloven. Den har vi holdt på med siden 1998, men ikke kommet noe særlig mye lengre med, beklager Bredvold på vegne av landets skogfinske interesser.

 

 

Skogfinneforeningen, Erik Vadholm

– Ja, det har blitt bedre, men det er ikke nok oppfølgning fra myndighetenes side. Statsbudsjettet er for øvrig også en sørgelig greie. Vi synes kanskje mer enn før, men det synes ikke i statsbudsjettet.

Ruijan Kaiku tar med at kontaktforum ikke er en møteplass hvor delegater med samiske mandat deltar, så vi får ikke spurt noen av dem ved denne anledningen. Likevel er svarene temmelig samstemte blant de fremmøtte, ting har på generelt grunnlag blitt bedre. De norske politikerne har holdt ord i denne omgang, men har ikke åpnet pengesekken i den grad de nasjonale minoritetene hadde håpet. Samt at politikerne i tillegg har forsømt en del av den formaliserte oppfølgingen, skal vi tro de tilbakemeldingene vi fikk på årets kontaktforum.