May Kristin Knutsen fra Gáisi valgkrets var, ifølge NRK, den som løftet fram saken under landsmøtet til Nordkalottfolket. Her ser vi henne som delegat fra Tromsø kvenforening under landsmøtet til Norske kveners forbund i april. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
«Ikke fullført før kvenenes fulle historie – også som næringsdrivende folk med tilknytning til land og vann – er kartlagt og anerkjent.»
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
Nordkalottfolket krever en egen rettighetshistorisk utredning av kvensk bruk av land, vann og naturressurser.
Det er klart etter at partiet denne helga var samlet til landsmøte i Kirkkoniemi/Kirkenes.
Landsmøtet mener, ifølge partiets mediekanaler, at forsoningsarbeidet ikke er fullført før også kvenske rettigheter er kartlagt og anerkjent.
Det var NRK som omtalte saken først.
Aldri kartlagt
I uttalelsen «Kveners rettigheter: Sannhets- og forsoningskommisjonen pekte vei – nå må staten følge opp» skriver Nordkalottfolket at Stortingets behandling av kommisjonsrapporten var et historisk skritt og at beklagelsen for fornorskningspolitikken både er viktig og nødvendig.
Men, for kvenene gjenstår et avgjørende arbeid, hevder de.
De skriver at kommisjonen selv slo fast at det finnes svært lite materiale å bygge på når det gjelder kveners historie og samfunnsliv, og at kunnskapsmålene for kvener og skogfinner ikke ble nådd.
«Stortingets oppfølgingsvedtak handler i all hovedsak om språk og kultur. Det er bra – men det er ikke nok», heter det i uttalelsen.
Det Nordkalottfolket mener mangler er en helhetlig, forskningsbasert utredning av kveners historiske rettigheter knyttet til land, vann, reindrift, fiske og andre næringer.
Dette, skriver de, hadde ikke kommusjonen mandat til å gjøre – og ingen har gjort det.
«Dokumenterte forhold, som at kvener i nyere tid ble nektet å registrere reinmerker, viser at det kan ha skjedd reelle rettighetgrep som aldri er kartlagt eller rettet opp.»
Kravene
På bakgrunn av dette krever Nordkalottfolket at Stortinget som en oppfølging av kommisjonsarbeidet, igangsetter en uavhengig rettighetshistorisk utredning av kveners tradisjonelle bruk av land, vann og naturressurser i Troms og Finnmark.
De krever også at en slik utredning må gis tilstrekkelige ressurser og faglig uavhengighet, men at kvenske organisasjoner bør være reelle samarbeidspartnere i prosessen.
Videre krever de at dersom en utredning av dekker historiske rettigheter som er blitt svekket eller fratatt, skal staten iverksette konkrete tiltak for å rette opp dette.
Sist, men ikke minst, krever partiet at kvenske interesser inkluderes i alle relevante prosesser knyttet til naturressurser, arealforvaltning og næringsliv i kvenske kjerneområder – ikke i etterkant, men fra starten av.
«Forsoning som bare handler om språk og kultur er halvferdig forsoning. For Nordkalottfolket, bygd på alle tre stammers likeverd, er ikke arbeidet fullført før kvenenes fulle historie – også som næringsdrivende folk med tilknytning til land og vann – er kartlagt og anerkjent.»
Les også:
KDD: – Ikke rimelig å si at det bodde andre «folk» i området
