Anstein Mikkelsen og Siivet AS lager dokumentarfilm om Terje Aronsen. 
(Arkivfoto: Riinakaisa Laitila)

 

Siivet AS har fått 150.000 i kulturvernmidler til filmprosjektet «De kappet vingene våre og ba oss fly.» 

 

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

 

Terje Aronsens språkkamp blir dokumentarfilm. (Foto: Heidi Nilima Monsen)

««De ba oss fly, men kappet vingen våre. Språket skulle være vingene våre, som skulle bringe oss fremover i livet.» Dette sa Terje Aronsen da jeg laget min første kvenske film for 20 år siden. Den gang sto i starten av arbeidet med etableringen av Norsk senter for kvensk språk og kultur, som senere er blitt til Kvensk institutt. Han hadde noen år tidligere startet Norges første kvenforening, Norske kvener – Børselv/Ruijan kväänit – Pyssyjokilaiset og vært sentral i starten av Norske kveners forbund. I dette dokumentasjonsprosjektet skal Siivet sikre tankene til mannen som har vært viktigst for kvenens kamp for anerkjennelse. Og ikke minst viktig: Dette skal gjøres på hans morsmål kvensk,» har filmskaper Anstein Mikkelsen i Siivet AS skrevet i prosjektbeskrivelsen til prosjektet «De kappet vingene våre og ba oss fly».

Nå har filmprosjektet fått 150.000,- i kulturvernmidler fra Kulturrådet.

Vi er også her

Det arkivfaglige nettverket Finnmarksarkivene har fått midler til videreføring av sitt prosjekt «Vi er også her! Synliggjøring av glemte grupper».

Støtten er på kroner 180.000 og skal brukes til å fortsette med innsamling av arkiver fra østsamer, fiskerbønder i kvenske og sjøsamiske områder, reindriftssamer og utenlandske minoriteter, og arkiv skapt av kvinner fra disse gruppene er prioritert. Prosjektet handler om oppfølging av bevaringsverdige arkiver skapt av 5 utvalgte underrepresenterte grupper som ble sporet opp i prosjektet «Vi er også her! Synliggjøring av glemte grupper».

«I prosjektet, som ellers var vellykket, kom det frem at det fantes mye mer bevaringsverdige arkiver fra gruppene enn vi klarte å samle inn i den korte prosjektperioden. Det viste seg at avlevering i mange tilfeller krever mye forarbeid for arkivskaperen, som å avklare avlevering med styrer og andre medeiere, og å gjennomgå arkivene. Disse arkivene kunne ikke sikres i depot innen prosjektperioden, men ble liggende hos arkivskaper eller i en forlatt bedriftsbygning. De oppsporte arkivene skal nå følges opp, sikres i depot og formidles på Internett,» skriver Finnmarksarkivene i sin prosjektbeskrivelse.