«Det er nyttig og godt å være samlet rundt dette. Å kjenne på det kvenske fellesskapet.» Vi ser søstrene Hildegunn Isaksen og Torhild Isaksen (til høyre). I midten Astrid Lindstrøm. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)
Her snakker vi bergensere med evne til å oppsummere det kvenske. Møt søstrene Hildegunn og Torhild og vennen deres Astrid.
Maureen Bjerkan Olsen og Arne Hauge
– Jeg er her for å lære mer om kvenenes historie, og om fornorskningsprosessen og de utfordringer kvenene møter i dag. Men også for å lære om noe jeg syns er interessant, de tre stammers møte i nord.
Det sier Hildegunn Isaksen, som etter 16 år som prest i Bergen domkirke menighet, nylig ble pensjonist. I dag er hun ivrig medlem av Norske kvener Vestland – Västiruijan kväänit. Ett eksempel på engasjementet; under gudstjenesten som bidro til å avrunde Kvenfest Bergen, deltok Isaksen aktivt med tale for dagen.
Utvidet fortelling
I løpet av festen tok vi en kvensnakk med henne, pluss hennes søster Torhild Isaksen og vennen deres Astrid Lindstrøm. Raskt får vi vite at selv om søstrenes bestefar var fra en kvensk familie da han i 1920-årene kom fra Finnmark til Bergen, så var forståelsen den at de var finske innvandrere. Til det har Hildegunn noen ord som fanger kjerne og essens i den moderne forståelsen av det kvenske:
– Den fortellingen har blitt veldig utvidet. Og sikkert også sannere, at det har vært tre stammer, samer og kvener og nordmenn, som har levd side om side på Nordkalotten. Lenge før de trakk de nasjonale grensene. Så kvenene er ikke en gruppe som har innvandret til Norge, de har alltid vært her. Anerkjent som nasjonal minoritet, og på mange måter kanskje også et urfolk, sier Hildegunn.

Over hele linja får arrangøren skryt for et innholdsrikt program som bød på alt fra læring til underholdning. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)
Dragningen mot nord, den kan også gode bergensere kjenne på. Hun har Børselv-sydd kvendrakt og sammen med søstrene har de to ganger besøkt instituttet på nevnte sted. Nylig var de også i Tornedalen. De var 42 mennesker i en buss, på jakt etter røtter. Søstrene fikk til og med gårds- og bruksnavn på slektsgården hvor oldefaren kom fra, og de fikk et navn:
Først til Hammerfest
– Det viste seg at vår familie kom fra en gård i Øvertorneå som heter Hangasjärvi. Etternavnet deres var det samme og gikk tre generasjoner tilbake i tid. Det samme het min oldefar og navnet Hangasjärvi betyr «innsjøen med den bratte skråningen.»
Men så, da oldefar kom til Norge, forsvant navnet. Det var kanskje for kvensk, han fikk det ikke med seg inn i landet. Også Torhild Isaksen bekrefter at det var godt da de nylig fikk knyttet sin forbindelse til det opprinnelige navnet.
– Oldefaren vår kom fra Tornedalen. Han kom først til Hammerfest, hvor han ble ishavsskipper. Da han dro til Bergen for å selge fisk, hadde han sønnen sin med. Farfaren vår. Her i Bergen møtte han tilfeldigvis farmoren vår. Vi tror det må ha vært sånn det var, sier Torhild.
Begge likte Kvenfest Bergen. Roser arrangøren og krysser fingre for gjentakelse.
Våken kven
– Det er godt å få kjenne mer på denne identiteten som kvensk. Få forklart hvordan man kan være kven, sier Torhild, som særlig bet seg merke i en viktig ting sagt fra scena. Selv om ting blir utvannet i generasjoners løp:
– Føler man seg som kven, så er man kven.
Astrid Lindstrøm har familie både i Finnmark og Nord-Troms. Hun er nylig blitt våken kven, som hun uttrykker det, selv om man gjennom et langt liv er mye annet også. Astrid visste ikke helt hva hun gikk til, da hun ble med venner og dro på Kvenfest. Men, det innfridde.
– Selv om dette er ganske nytt for meg, er det fint å stifte bekjentskap også med den kvenske identiteten, sier Lindstrøm, som benyttet kvenfesten til å lære mer.
Vet mye mer
– Jeg har også lest meg en del opp på det. Om krigen og evakueringen av Finnmark og Nord-Troms, og det at også min familie ble evakuert, sier bergenseren. Det kvenske, sier hun, har hun fra farssiden, fra Kvænangen i Nord-Troms.
– Før har jeg manglet knagger og dermed manglet grunnlag for å spørre. Mesteparten av kunnskapen har jeg senere fått fra en fetter av meg som har drevet en del med slektsforskning. I dag, føler jeg, vet jeg mye mer. Også om min bestefar, som kom fra Pudasjärvi, mener Lindstrøm å vite at stedet heter.
– Du er godt fornøyd med festen?
– Å ja. Jeg visste som sagt ikke helt hva jeg gikk til, men dette var interessant, oppsummerer hun.






