Kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng, «kvenminister» om man vil, har signert forordet i den nye Nordområdestrategien sammen med utenriksminister Espen Barth Eide. (Foto: Arkiv/Arbeiderpartiet)

 

Regjeringen vil iverksette en langsiktig satsing på kvensk språk og kultur som en del av forsoningsarbeidet.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

Tirsdag denne uka slapp regjeringen den nye Nordområdestrategien. Den har fått tittelen «Norge i nord – Nordområdepolitikken i en ny virkelighet», og Ruijan Kaiku har tatt en kikk i det 44 sider lange dokumentet.

I forordet, som er skrevet på henholdsvis norsk og samisk, later fokuset til å være slik det også står nevnt: «Sikkerhet og beredskap er kommet i fremste rekke.»

– Departementet ønsker å jobbe aktivt med å ta språkene som ble utsatt for fornorskning i bruk og oversettelsen til nordsamisk er en del av det. Vi vil fremover jobbe for at også oversettelse til kvensk gjøres i fremtidige dokumenter, der det er relevant og praktisk mulig.

Det sier kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng, som har signert forordet sammen med utenriksminister Espen Barth Eide, i en kommentar til Ruijan Kaiku.

Jevnlig dialog

Ruijan Kaiku finner at den kvenske minoriteten er omtalt eksplisitt flere steder i strategien.

I et avsnitt under overskrifta «Regjeringens fem prioriterte innsatsområder» omtales først den samiske kulturen, som «en verdifull del av vår nasjonale historiske arv.»

Videre står det at Sametinget er en viktig dialogpartner i utformingen av nordområdepolitikken, og at det eksisterer en konsultasjonsordning med samiske interesser på alle nivå i forvaltningen.

Les også: Ny regjering: Hun er ny «kvenminister»

Deretter omtales kvenene i samme avsnitt:

«Den nasjonale minoriteten kvener/norskfinner har en lang tilknytning til landet, og har satt sitt preg på den historiske utviklingen i nordområdene. Regjeringen har jevnlig dialog med de nasjonale minoritetenes organisasjoner. Dette blir viktig også fremover.»

Kulturinvestering

Under overskrifta «Gode og trygge lokalsamfunn» står det å lese at utviklingen i Nord-Norge både handler om å ha noe å leve av og noe å leve for.

«Trygge, velfungerende og gode lokalsamfunn er en forutsetning for bosetting og aktivitet. Statlige investeringer i nord bidrar til å bygge samfunn gjennom infrastruktur, nye arbeidsplasser og aktivitet», heter det.

Videre står det blant annet at regjeringen bidrar med driftsmidler til en rekke kulturaktører, museer og scenekunstinstitusjoner i nord, og her nevnes blant annet Kvääniteatteri eksplisitt.

«Kultur bygger samfunn, forståelse og dialog mellom mennesker.»

Langsiktig satsing

Neste gang det kvenske omtales er under overskriften «Kultur og identitet som samfunnsbærere.»

I første avsnitt fastslås det at Nord-Norge har mangfoldige samfunn, med store språklige og kulturelle forskjeller.

Videre står det at regjeringen vil følge opp Stortingets 16 anmodningsvedtak knytta til Sannhets- og forsoningskommisjonen, og vil iverksette en langsiktig satsing på samisk og kvensk språk og samisk og kvensk/norskfinsk kultur som en del av forsoningsarbeidet.

«Vi vil føre en forsoningspolitikk der målet er å øke kunnskapen og kompetansen om samiske og kvensk språk og kultur som bidrar til forsoning, forståelse og utvikling av samiske og kvenske samfunn.»

8 år siden

Den forrige Nordområdestrategien var det Solberg-regjeringen som slapp tilbake i 2017.

Den gangen var kvenene, så langt Ruijan Kaiku kan se, kun omtalt eksplisitt i ett avsnitt. Det var vel og merke før Sannhets- og forsoningskommisjonen ble opprettet.

«Nord-Norge omfatter størsteparten av det samiske tradisjonelle bosettingsområdet i Norge. Finnmark og Troms er også kjerneområdet til den kvenske befolkningen. Samene og kvenene forvalter viktige kultur- og språkverdier som Norge skal ta vare på», het det den gangen.

(Denne saken er oppdatert 01.09.25 kl. 10.35. Kommentar fra Kjersti Stenseng om kvensk oversettelse er integrert i saken.)