Stig Arvola (f.v.), Kari Slaatsveen og Bjørn Sundelin under panelsamtale med tema mat og forsoning. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
Mat, minner og historier sto i sentrum da årets kvenseminar utforsket hvordan mattradisjoner kan bidra til synlighet, identitet og forsoning.
Kjærstin Berntzen
kjaerstin@ruijan-kaiku.no
– Forsoning kan skje på mange måter. Gjennom kultur, håndverk – og mat, sier Eirik Losnegaard Mevik, leder for hovedutvalget for kultur og helse i Troms fylkeskommune.
Mat og forsoning
Denne formiddagen er Mevik enn av de som står på scenen på Halti, foran en nesten fullsatt sal under årets kvenseminar. Ruijan Kaiku er til stede og gir her en liten smakebit på hvordan seminaret har vært så langt.
Klara Pasma åpnet dagen med vakker og rørende musikk. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
– Forsoning er ikke noe vi blir ferdig med, det må jobbes med, sier Eirik Losnegaard Mevik. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
Årets tema er mat og forsoning, og Mevik understreker at mat er langt mer enn bare næring.
– Mat bærer kulturarven videre fra generasjon til generasjon, og synliggjør mye av det som har vært undertrykt. Programmet for dagens program vitner om både bredde og dybde.
Måltider og tilhørighet
Konferansier Kari Slaatsveen leder dagen med sin lune evne til å engasjere publikum. Også hun løfter fram matens betydning utover det rent praktiske.
– Å spise sammen er en handling som viser at vi stoler på hverandre. Det er en viktig del av følelsen av å høre til.
Kari Slaatsveen loser oss gjennom dagen, med både humor og alvor. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
Hun peker også på utviklingen i kvensk synlighet og anerkjennelse:
– Vi er på et helt annet sted i dag enn for fem år siden. Vi snakker om det kvenske på en helt annen måte.
Sultens rolle
Rune Sundelin er også her, ikke først og fremst som nestleder i Norske kveners forbund, men som historiker. Han snakker om sultens plass i historien.
– Sult er ofte mer beskrivende i historien om kvener enn mat. Det var sult som drev mange kvener mot havet. Den var for mange selve drivkraften.
Rune Sundelin trakk fram hvordan sult har vært en drivkraft i kvenenes historie. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
Han viser blant annet til forfatter Ingeborg Arvola, som i sine romaner skildrer sult som et spørsmål om liv og død, der tørkakjøtt kunne være avgjørende.
– I dag sulter vi ikke lenger. Nå kan vi heller konsentrere oss om noe bedre – om mat.
Nesten fullsatt sal. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
Sundelin reflekterer over hvilke tradisjoner som ble tatt med til Ruija, og hva som har kommet til senere. Han innrømmer også at ikke all tradisjonsmat har falt like godt i smak.
– En god historie om at du smakte noe du ikke likte, har også verdi.
Likevel er det meste forbundet med gode minner, og han avslutter med en oppfordring:
– Vi har en skatt. Vi må bare bruke den.
Ut fra skyggen
Utfordringen er at kunnskapen ofte mangler, i likhet med språket. Heldigvis finnes det kokker som har viet seg til å bevare, utvikle og videreformidle mattradisjonene.
Mange kjenner kvenkokken Stig Arvola, og fra Sverige har Björn Ylipää tatt turen til Hansinkenttä.
Björn Ylipää trollbandt publikum. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
Han deler en historie mange kan kjenne seg igjen i: en oppvekst uten stolthet over egen bakgrunn. Heller ikke maten ble sett på som noe å være stolt av.
– Kulturen var som en skygge, men det endret seg da jeg ble voksen.
I dag arbeider han som kokk og har skrevet bøker om mattradisjonene fra Tornedalen. Han kombinerer tradisjon med fornyelse og tilpasser rettene til moderne smak.
Björn Ylipää, kokken fra Tornedalen. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
Kanskje er det nøkkelen til å gjøre kulturen mer synlig.
Som Sundelin understreker også Ylipää betydningen av historiene bak maten:
– Historiene må med.
Dette er bare noe av det publikum fikk oppleve på Halti denne vakre sommerdagen. Følg med videre for å lese, høre og se mer.
