Utdanningsmesse i Nord-Troms: – Kvensk er et kult språk

Mellom 5- og 600 elever var ventet til idrettshallen i Nordreisa og årets utdanningsmesse i Nord-Troms som gikk av stabelen 4. desember. Deriblant én av kvenskelevene ved Nord-Troms videregående skole, Sophie Helena Gauperaa Olsen, som ikke er heeelt fremmed for å bli kvensklærer en gang i framtiden. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Blant mange framtidige jobbsøkere på utdanningsmessa var kvenskeleven Sophie Helena Gauperaa Olsen ved Nord-Troms videregående skole.

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

– Jeg hadde først kvensk på ungdomsskolen.

Det sier Sophie Helena Gauperaa Olsen fra Raisi/Nordreisa til Ruijan Kaiku i forbindelse med årets utdanningsmesse i Nord-Troms, idet hun besøker Ruijan Kaiku og Framtid i nord sin felles mediestand.

Hun forteller at hun er førsteårselev ved Nord-Troms videregående skole, og har valgt å fortsette med kvensk også her.

– Læreren er veldig snill, derfor hadde jeg lyst til å fortsette, i tillegg er det et kult språk, sier hun.

Kvenske aner

Hun forteller at hun har kvenske aner selv.

– Jeg har familie fra Reisadalen, så det er litt kvensk baki der. Jeg tror mine oldeforeldre kunne språket.

Ifølge henne lærte imidlertid hennes bestemor kun noen ord og uttrykk.

– Og det var det, sier hun.

På spørsmål om hvorfor hun selv ønsker å lære det, svarer hun slik:

– Det er interessant. Jeg vet ikke, men kanskje jeg kan bli kvensklærer en dag, spør hun seg.

Ruijan Kaiku og Framtid i nord, her representert ved henholdsvis Kjærstin Berntzen og Kjetil Martesønn Skog, slo sine pjalter sammen til en felles mediestand på Utdanningsmessa i Nord-Troms. Mange elever var innom i løpet av dagen. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Bodde sørpå

Hun erkjenner imidlertid at det å lære kvensk er litt vanskelig.

– Men det er gøy også, da.

Til tross for det, sier hun, er det ikke så mange elever som har kvensk ved Nord-Troms videregående.

– Det er bare fem stykker som har kvensk. Tre som går førsteåret, én som går andre- og én som går tredjeåret, sier hun.

Likevel berømmer hun skolen sin for å være behjelpelig med «ting og tang», som hun sier, i forbindelse med kvensktilbudet.

– Er du glad for at dere har den muligheten, da?

– Ja. Jeg hadde jo ikke det når jeg bodde sørpå, sier hun, og føyer til:

– Vi lærte ingenting om kvener i det hele tatt. De nevnte det, men det ble med det, og det er litt dumt.

Det endra seg etter at hun flytta nordover, til Nordreisa, forteller hun. Da begynte hun å lære mer om det.

– Da fikk jeg lære mer om både egen familie og om kvensk historie, sier hun.

Vi spurte aldri, men kanskje var det kvenflagget på rollupen (i bakgrunnen) som lokket Sophie Helene Gauperaa Olsen innom standen vår? (Kuva: Pål Vegard Eriksen)