Ærverdige Solhov er et landemerke i Nord-Troms. Den tidligere folkehøgskolen blir tidvis omtalt som en fornorskningsbastion fra sin tid. Nå skal kommunen den står i bære sitt navn på tre språk. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Kongen i statsråd har godkjent kvensk og samisk navn på Lyngen kommune. Dette i tråd med vedtakene fra kommunestyret.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
− At flere kommuner nå ønsker å fastsette samiske og kvenske navn på sine kommuner er et viktig steg mot forsoning. Det bidrar til synliggjøring slik at språket kan bli sett hørt og brukt av flere.
Det sier kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng i ei pressemelding. Dette forbindelse med at kongen i statsråd 29. august godkjente kvensk og samisk navn på Lyngen kommune.
Framtid i nord har tidligere omtalte saken.
Det kvenske navnet er Yykeän kunta, med Yykeä som kortnavn, i tråd med tidligere omtalt vedtak fra Lyngen kommune selv.
Lyngen kommune blir med det den andre kommunen i landet, etter Storfjord, som benytter «kunta»-varianten i sitt kvenske kommunenavn. Andre kommuner, som Nordreisa, Kåfjord, Kvænangen og Porsanger, bruker «komuuni.»
Les også: Nok en kommune vil etablere språksenter
− Vi har kommet langt som samfunn fra Kåfjords samiske kommuneskilt ble beskutt, til at flere kommuner i dag ønsker og får mulighet til å ta i bruk samiske og kvenske stedsnavn. Slik står vi som samfunn sammen for å bære språket videre, sier «kvenministeren.»
Samme dag godkjente kongen i statsråd også sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk navn på Oslo kommune.
− Regjeringen anerkjenner i denne saken betydningen av Oslo som en viktig by for alle samer, uttaler Stenseng.
Les også:
