Porsanger-ordfører Aina Borch og riksantikvar Hanna Geiran. (Foto: Arne Hauge)
At Repokoski-fjøsen også bevares som samisk kulturskatt, henger nært sammen med eiernes 3-kulturelle ønske.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
Fjøsen i Repokoski er et typisk eksempel på kvensk kulturminne som også er samisk. Dette er i tråd med eiernes 3-kulturelle tilknytning og ønske for stedet de eier.
– Det er kvensk, det er norsk, og det er samisk. Det er trekulturelt og det har jeg fått gjennom, klargjorde Laila Johansen overfor Riksantikvaren da tiden var inne for endelig og offisiell fredning. Laila eier anlegget i lag med mannen Agnar, det var opprinnelig hans hjemplass, og paret har kjempet en lang kamp for å berge de gamle bygningene. Så lite gehør og framdrift var det, at Laila i sin tid måtte true med å fjerne hele den forfalne fjøsen. Før det altså ble fylkeskommunal reaksjon og mer fart på sakene. Både fjøs og tilbygg skrek etter vedlikehold.
Les også: «Vi har ikke fredet mange nok, men vi er godt i gang»
Også Porsangers ordfører Aina Borch trakk fram fredningen som en lenge etterlengtet begivenhet.
Viktig å ta vare på
– Den kvenske kulturen står sterkt her i Porsanger. Vi har mye å være stolt av lokalt, og når det anerkjennes også som nasjonal kulturskatt, da gjør det godt for folkesjela. Og for den kvenske identitetsbyggingen, sa hun under høstens markering.
– Vi har på ingen måte en overflod av gamle bygg å smykke oss med, verken i Porsanger eller i Finnmark, derfor er det så viktig å ta vare på de vi har, sa ordføreren.
Fjøset på Repokoski har hatt betydning også for veifarende. Her ligger mye av den samiske komponenten i kulturminnet, nemlig alle dem som trakk til og fra kysten og steder som Karasjok på innlandet. Den gamle ferdselsåren hestestien passerte her, og folk stallet dyrene sine i fjøsen og tok selv overnatting på stedet. I dag holder Laila og Agnar den delen av arven også symbolsk ved like i form av et annet fint element på stedet, en stor lavvo som kan huse dusinvis av gjester.
Solid arbeid
– Ildsjelder som Laila og Agnar gjorde det mulig for oss å samles til fredningsmarkering. Et flott sted med et spesielt kvensk fjøs som i hvert fall er 200 år gammelt. Og som må stå minst like lenge. Her har dere gjort et solid stykke arbeid, sa ordføreren, som på vegne av folket i kommune utrykte stolthet over den jobben paret har gjort.
I dag er fjøsen en del av Riksantikvarens fredningsstrategi, som for tiden retter gledelig oppmerksomhet på det kvenske. Flere kulturskatter som den i Repokoski vil dukke opp, har vi blitt forespeilet.
