Prosjektet har ført til at flere unger tar kvensk som andrespråk. Kuva: Kainun Institutti – Kvensk institutt Børselv

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– Tiden moden for å bygge videre på suksess-oppskrift.

 

De kvenske språkreirene under Kainun Instituttis vinger har bevist sin riktighet og viktighet; antallet barn som velger kvensk på barneskolen i Porsanger har økt.

Som andrespråk i skolen har barna 4 valg; samisk, kvensk, finsk eller nynorsk, og hos daglig leder Hilde Skanke ved Kainun Institutti i Børselv råder det ingen tvil om at det er språkreirene som har økt kvensk-populariteten.

Krysser fingre

Men det koster penger å drive et språkreir. Etter flere år drevet som prosjekt – blant annet med den tungvinthet at ikke barnehagene, men kvenske organisasjoner og institusjoner må søke av potten – krysser kvenske interesser nå fingre for at myndighetene gjør ordning og finansiering permanent.

Den aller siste øremerkede mynten kom i form av 800.000 kroner i 2017, i dag har usikkerheten atter sneket seg inn.

På vegne av

– I en samtale med utdanningsdirektoratet sa de at dette var første ledd mot en ordning hvor den enkelte barnehage kunne søke om å opprette språkreir. Men fortsatt er det vi som må søke på vegne av barnehagene, sier daglig leder.

Ditto i Nordreisa. De har også kvensk språkreir, driftet ikke av barnehagene, men i samarbeid med – samt faktisk også lokalisert til – Halti kvenkultursenter.

Betydningen er bevist

– Vi er egentlig tilbake ved start, sier Skanke, som drømmer om den dagen da språkreirene er varig implementert i barnehagesektoren.

– Vi kan ikke gi slipp på språkreirene. De har bevist sin betydning, sier daglig leder.

Kvensk språkreir er et samarbeid mellom Norske kveners forbund, Porsanger Kommune, Universitetet i Tromsø og Kvensk institutt, der man via pedagogisk velprøvd metode gir barn anledning til å språkbade i kvensk.

Nytt og spennende

Saarela Barnehage AS, også kalt Bærtua, er bare en av de 3 barnehagene i Porsanger som i dag skilter med ansatte med kvensk bakgrunn. Men å bruke kvensk i undervisningen er nokså nytt for samtlige.

– Det gir en spennende læresituasjon også for den enkelte ansatt. En fin anledning til å ta tilbake sin kvensk, bekrefter Skanke.

Lærere ta kvensk

Så dersom man er pedagogisk utdannet og lengter etter å praktisere kvensk, så seiler barnehagene i Porsanger opp som attraktive jobbsteder. Dette nevnes også fordi Porsanger står foran en rekrutterings-utfordring.

– Flere lærere må ta kvensk, og det er meget gledelig at Universitetet i Tromsø nå inkluderer kvensk i lærerutdanningen.

– Nå trenger vi at myndigheten følger opp sine forpliktelser, sier Skanke.