Kvensklærer Mervi: Derfor bør elever ta kvensk

Mervi Erkheikki er kvensk språkarbeider hos Halti kvenkultursenter og jobber også som kvensklærer i Nordreisa-skolen. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

 

Første sak fra vår Ung redaksjon-journalist, Villen Yttregaard Jakobsen (13), som har intervjuet sin egen kvensklærer.

 

Villen Yttregaard Jakobsen | Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

– Jeg visste at jeg kom til å bli lærer, men det var i utgangspunktet ikke meänkieli- eller kvensklærer jeg skulle bli.

Det sier Mervi Erkheikki, som jobber som kvensklærer i Raisi/Nordreisa, i et intervju med Ruijan Kaikus «Ung redaksjon.»

– Mitt hovedemne var engelsk og mitt sideemne var finsk.

En dag hun satt og studerte på Universitetet i Umeå fikk hun telefon fra kommunen.

– Du kan meänkieli, spurte de. Jo, svarte jeg.

De spurte henne så om hun ville bli lærer. Og siden hun allerede var i gang med utdannelsen, så bar det den veien:

– Da ble jeg meänkielilærer der, til å begynne med. Derfor var det nokså lett for meg å ta den samme rollen her også, bare med kvensk, sier Erkheikki.

Best og verst

–Er det noen forskjell på å være kvensklærer og meänkielilærer?

– Språket for seg er litt annerledes, men ikke så mye. Men språk er ikke bare språk, det er også kultur, påpeker hun.

Hun forteller at det er en lærdom for henne å lære mer om den kvenske kulturen.

På spørsmål om hva hun synes er det beste med å jobbe som kvensklærer, svarer Erkheikki slik:

– Elevene. Det er helt underbart. Det er kult å se utviklingen. Det synes jeg er himla fint.

– Hva er det verste da?

– Mangelen på materiell. Det finnes ikke så mye lærermateriell. Da må man gjøre ganske mye selv, og det er tidkrevende.

Erkheikki peker også på at det ikke er mye tid til undervisning og at det burde vært mer.

– Vi har det ganske bra i Nordreisa, men det er ikke alle som har to timer.

Dessuten mener hun det ikke er bra at kun elever i Finnmark og Troms har rett til kvenskundervisning.

– Det er et spørsmål for hele landet. Så det er det verste; at det ikke tilbys til alle.

Del av redningsaksjon

På spørsmål om hun vil anbefale jobben som kvensklærer til andre, svarer hun at det først og fremst er behov for flere.

– Det en nødvendighet. I tillegg er det både artig og trivelig. Hos oss har vi små grupper, og elevene er stort sett engasjerte, så det er veldig morsomt.

– Hvis det er noen elever vurderer å begynne på kvensk, hvorfor synes du de burde det?

– For et bra spørsmål. Jeg vil si at det er noe som gjør deg som elev unik. Hvis man tenker langsiktig vil det også kunne gi deg en karrierevei. Og så er det jo litt gøy å kunne noe som ikke alle kan, eller hva?

Erkheikki sier videre at for de som eventuelt har en bestemor eller andre som kan kvensk, så må det være artig å kunne kommunisere med dem utenom på norsk.

– Det kan også hende deres norskkunnskaper ikke alltid, eller fortsatt ikke, er den beste. Da kan man nå dem på en annen måte.

De som tar kvensk er også med på å ta språket og kulturen videre, bemerker hun.

– Kvensk er et utrydningstruet språk. Så man er rett og slett med på en redningsaksjon.

Ruotti versus Ruija

Erkheikki er fra en meänkielitalende familie i Sverige, og lærte seg språket hjemme, men jobber altså med kvensk i Norge. Vi utfordrer henne derfor på om hun synes kulturen står seg sterkere i Sverige enn i Norge, og hva hun tenker rundt det.

– I Sverige har vi en litt annen lovgivning, som for eksempel sikrer at barn og ungdommer i hele landet kan lære seg språket. Det synes jeg er veldig bra.

Hun synes imidlertid entusiasmen er like stor i begge land.

– Unge folk later til å ville lære seg både kvensk og meänkieli, og det lover godt.

To favoritter

Avslutningsvis nytter vi høvet til å spørre hva som er hennes favorittord på kvensk.

– Jeg har egentlig to. Det ene er felles for meänkieli og kvensk. Det er äpyli. Jeg elsker lyden av ordet.

Etter hvert som hun har lært seg mer kvensk, forteller hun, har hun også falt for ordet pumpulipuhet.

– Pumpuli er liksom så mykt. På svensk sier vi stryntprat, og det er så mye hardere. Jeg like assosiasjonene jeg får fra det kvenske ordet.