Armbåndene er sydd i reinskinn av Trude Helene Eriksen, mens reinhornbrikkene er håndlaget av ektemannen Jan Roger Eriksen. (Foto: Tinntrådfruen)

 

– Man kjenner at man blir stolt av å ha den bakgrunnen man har.

 

Kristine Jonas
kristine@ruijan-kaiku.no

 

Det var for rundt ett år siden at sosionomen fra Alta Trude Helene Eriksen for alvor bestemte seg for å ta opp hobbyen med å lage armbånd med tinntrådbrodering. Hun har helt siden barndommen vært interessert i håndarbeid av ulike slag, men interessen for tinntråd kom av at enkelt kjøp i Sverige for nærmere 15 år siden.

– Det var et veldig fint armbånd, og jeg ville gjerne lage et nytt når det ble ødelagt. Jeg prøvde først å finne noe kurs uten hell. Så tenkte jeg, jaja, jeg skal vell klare å finne ut av det selv, forteller Eriksen.

Eriksen og mannen har laget flere ulike og unike design basert på sin egen kulturarv. Her med det samiske tegnet for sol. (Foto: Tinntrådfruen)

Etter noe øving begynte hun å få teken på teknikken, og flere av Eriksens venner og bekjente ønsket seg egne armbånd. Slik ble det til at hun kalte seg Tinntrådfruen, og begynte å få en liten følging på sosiale medier.

– Jeg hadde egentlig ikke tenkt det sku bli noe spesielt. Jeg ville bare ha en egen plass å dele bildene av armbåndene på, men det ble jo litt mer etter hvert, smiler hun.

Facebook-siden hennes har til nå fått over 2 400 likes, og bildene av produktene får stadig vekk mye oppmerksomhet. Eriksen understreker dog at det kan ta mange timer å lage ett enkelt armbånd, og noe hun kun gjør på hobbybasis.

– Både samiske og kvenske røtter

Tanken om å inkludere egen kulturarv i designet kom etter flere forespørsler fra andre.

– Det var en som spurte for lenge siden om jeg kunne lage noe med den kvenske rosen. Så var det en til som spurte, og da tenkte jeg og mannen min at vi kan jo prøve.

Jan Roger og Trude Helene Eriksen. (Foto: privat)

Eriksen har selv både samisk og kvenske røtter, mens ektemannen, Jan Roger, er samisk. Han sager opp reinhorn og graverer brikkene. Designet tegner han selv.

– Jeg hadde ikke regnet med den responsen vi fikk når jeg la det ut. Man kjenner at man blir stolt av å ha den bakgrunnen man har, som hvert fall ikke jeg har kjent så mye på før. Man blir veldig fasinert av både kvensk og samisk kultur, samtidig som man lærer mye nytt og leser mye om historien, sier hun.