I tillegg til å drive gården sin på Tanganen (norsk Tangnesland), er Kai Petter Johansen også leder for Norske kveners forbund, Ruijan kvääniliitto. (Foto: Manuell Ringsletter)

 

Avisa Ságat hadde den 24. februar i år et innlegg på sine debattsider skrevet av Mikkel Berg-Nordlie. Innlegget ble senere publisert også i Ruijan Kaiku. Det følgende er en kommentar til Berg-Nordlies innlegg, skrevet av Kai Petter Johansen, leder for Norske kveners forbund, Ruijan kvääniliitto.

 

Kommentar til Mikkel Berg-Nordlies innlegg debattsiden Sagat 24.02.22:

I sitt innlegg til debattsiden i Ságat «Kvensk Finsk Riksforbund som historielærer» 24.02.2022 tar Mikkel Berg-Nordlie et betimelig oppgjør med Kvensk Finsk Riksforbunds historiefremstilling av kvener og samer. Å devaluere samenes betydning og tilhørighet i Norge virker meningsløst. Selvsagt har alle lov til å ha sin mening om både fortid og fremtid, men man må også tåle at andre er uenige. Gode diskusjoner krever at vi anerkjenner hverandre. Dette er nok ikke alltid Kvensk Finsk Riksforbunds sterkeste side. Deres uttalelser oppleves ofte som lite gjennomtenkte og kan være provoserende og sårende for både grupper og individer.

Her kan du lese innlegget Johansen kommenterer

Mikkel Berg-Nordlie har engasjert seg sterkt i å synliggjøre hets mot samer. Et arbeid som er både viktig og riktig, men det er også et arbeid som medfører et særskilt ansvar for å ikke skape fastlåste konflikter og ytterligere hets.

I likhet med Kvensk Finsk Riksforbund legger Berg-Nordlie til grunn grensemajor P. Schnitlers beskrivelse av samer og kvener som faktagrunnlag for hvordan vi definerer hverandre i dag – 250 år senere. Berg-Nordlie skriver: «Kvænene er altså «fra Sverrigs Torne-Lappland og Storfinland hid overkomne Svenske Bønder, som på Norsk Grund have røddet og bygget.»» Berg-Nordlie konkluderer videre med at: «Det er påfallende hvordan KFR forsøker å underkommunisere den kvænske innvandrerhistoria».

Men hvem var denne grensemajor P. Schnitler, som både Berg-Nordlie og Kvensk Finsk Riksforbund setter sin lit til? Han vokste opp i en velstående familie i København og kom, eller skal vi si innvandret, til Norge i voksen alder. Hans oppdragsgiver var den dansk/norske stat, eller myndighetene som vi kaller det i dag. En oppdragsgiver som brukte skallemålinger som dokumentasjon på lavere intelligens blant våre forfedre. En oppdragsgiver som overvåket kvener frem til 1980-tallet, og som gjennom målrettet assimilasjons- og eksklusjonspolitikk gjennom de siste 250 år har fratatt generasjoner med minoriteter i Norge både språk, kultur og rettigheter.

Schnitler ble altså sendt nordover av dansk/norske myndigheter for å registrere og definere samisk og kvensk språk, tilstedeværelse og tilhørighet i Norge. Han skulle bestemme hvem av folkeslagene som hørte hjemme innenfor de nye landegrensene. Nye grenser tvers over leveområdene til folkegruppene som bodde og fortsatt bor her. Det bør ikke overraske noen at grensene i realiteten har splittet både samisk og kvensk slekt, språk, kultur og tilhørighet. For det var vel også noe av formålet med nasjonsbyggingen, å splitte.

Jeg våger å anta at grensemajor P. Schnitlers beskrivelse av kvener og samer var farget av hans utenfra-perspektiv og hans oppdrag. Og lar meg overraske over at hans beskrivelser blir brukt til å definere oss i dag. Hvorfor er det så viktig for Berg-Nordlie og Kvensk Finsk Riksforbund å fortelle oss hvem som tilhører Norge, hvem tilhører Sverige, hvem tilhører Finland og hvem som ikke hører hjemme? Hvorfor er det så viktig for Berg-Nordlie og Kvensk Finsk Riksforbund å kalle kvener eller samer for innvandrere? Hvem sitt perspektiv er det egentlig Berg-Nordlie og KFR ser kvener og samer gjennom?

Det er naturligvis litt sent å gi råd til grensemajor P. Schnitler, men for Mikkel Berg-Nordlie og Kvensk Finsk Riksforbund kan det være greit å minne om at kvener, samer og andre folkegrupper har levd side om side på nordkalotten i uminnelige tider, lenge før Schnitler og den dansk/norske stat satte sine grenser i 1751.