Tegning: Wilfred Hildonen

 

Nå har kvenene og samene sendt sine innspill til kommisjon som skal drøfte den statlige fornorskningspolitikken og uretten mot det samiske og kvenske folk i her i landet.

Som tornedalingene i Sverige, har norske kvener gjort et forarbeid. Men i motsetning til Sverige, mente norske øvrigheter at dette var unødvendig, og de ga ingen midler til forarbeidet.

Både kvenene og samene har finansiert forarbeidet gjennom sine vanlige budsjetter, henholdsvis 478,9 millioner (Sametinget) og 2,4 millioner (Norske kveners forbund-Ruijan kveeniliitto og Kvenlandsforbundet til sammen). Både sametingspresidenten og kvenske organisasjoner har pekt på den økonomiske skeivheten.

I de kvenske organisasjonene har man likevel følt det viktig med et forarbeid, men begrensede ressurser kan være årsak om man ikke har nådd ut til alle.
I et skriv (unndratt offentlighet, 15.06.2016) kommer det klart fram at staten ikke ville ha en sannhetskommisjon, og hvis den skulle komme, skulle det bare handle om samene.
Det er derfor ikke uten grunn at man i de kvenske miljøene uttrykker en viss frykt for at kvenene kan bli overkjørt i dette arbeidet. Her kan vi se på arbeidet som er lagt ned i å redde det kvenske språket som et godt eksempel. Tiltak for kvensk er sørgelig på etterskudd, etter mange tiårs neglisjering, selv om både samiske og kvenske språk er beskyttet av den samme minoritetsspråkpakten.

I Norge har man nesten ikke forsket på kvensk historie. Det vil bli en utfordring for kommisjonen, men vi håper at kommisjonen tar tak i dette. Etter en noe tvilende start på Stortinget har det vokst et nytt syn om kommisjonen blant de folkevalgte: Norge har ansvar og en plikt å ta et oppgjør med denne dystre delen av historien. Stortinget ønsker seg fagkommisjon som både samene og kvenene har tillit til, og vil gi kommisjonen både nødvendig tid og ressurser.

På Stortingets nettside kan vi lese hvor viktig dette er særlig for de kommende generasjonene. «De skal leve med stolthet for hvem de er og den kulturen de kommer fra. Språkene skal blomstre, og folk skal leve side om side med respekt, aksept og toleranse for hverandres historie, behov og meninger.»

Neste steg er å velge kommisjonens medlemmer og tildele mandat. Kvenene ønsker en uhildet leder. De ønsker også en rettferdig og likevektig sammensetning av kommisjonen.
De samiske organisasjonene og institusjonene har i lang tid knyttet til seg spesialister innen ulike fagfelt, særlig jus, som berører urfolk. Kvenene har ikke slike etablerte fagmiljøer. Det vil derfor være lett match å overkjøre kvenene.

 

Helppo ajjat yli

Kainulaiset ja saamelaiset oon nyt muistelheet valtaherroile ja -vaimoile mitä het haluthaan ette tulleeva komisuuni, mikä tutkii norjalaistamista ja epäoikkeuksii saamelaissii ja kainulaissii kohthaan, ottaa esile.

Ruottin tornionlaksolaiset ja kainulaiset oon kumpiki tutkinheet assiita omassa piirissä. Ruottin hallitus antoi tornionlaksolaisile tähään rahhaa mutta Ruijan valtaherrat ei antanheet mithään ko tämmöinen työ ei muka ole tarpheelinen.
Sekä kainulaiset ette saamelaiset oon maksanheet esityön itte. Saamentingalla oon 478,9 miljoonan budsjetti ja kainulaisila yhtheensä 2,4 miljoonaa. Sekä saamenpresidentti ette kainulaisten organisasuunit oon sanonheet tästä eriarvosta.
Kainulaiset oon kuitenki pitänheet esityötä tärkkeenä mutta piian het ei ole tavoittanheet kaikkii.

Se oon tullu esile (salhaisessa preivissä 15.06.2016) ette valtaherrat ja -vaimot ei olis halunheet mithään tottuuskomisuunii, ja jos se tulis, se koskis tyhä saamelaissii.
Siksi se ei ole kumma ette kainulaiset pöläthään ette het jääđhään alle. Samala laila ko kielityössä. Kainun kielen pelastamiseksi ei ole tehty juuri mithään monheen vuosikymmenheen vaikka se kuuluu saman suojelupaktin alle ko saamen kieletki.

Ruijassa ei ole tutkittu kainulaisten historiaa melkkein yhthään. Se oon komisuunile haastet mutta met toivoma ette kommisuuni pärjää. Isotinka oli alussa vähän eppäilevä mutta nyt se näyttää ette heileki oon tullu uusi ajatus: Ette Ruijala oon vastuu ja velvolisuus selvittäät tämän synkän histoorian. Isotinka halluu komisuunhiin monen alan tutkiijoita joihiin sekä saamelaiset ette kainulaiset luotethaan. Se halluu kans anttaat komisuunile tarpheeksi aikkaa ja rahhaa.

Isotingan nettisivula kirjoitethaan siitä kunka tärkkee tämä työ oon tulleeville sukupolvile. Ette nuoret sais olla ylppeet ittestä ja omasta kulttuurista. Ette kielet eläis ja ihmiset eläis vieritysten ja kunnioittais ja hyväksyis toistenki histoorian, tarpheet ja meiningit.

Seuraavaksi valithaan komisuunin jäsenet ja annethaan sille mandaatti. Kainulaiset haluthaan komisuunile johtaajan joka tullee ulkopuolelta. Ja ette komisuuni olis oikkeuđenmukhainen ja tasapainossa. Tämäki oon haastet.

Saamelaiset organisasuunit ja institusuunit oon jo pitkän aikkaa saanheet rakentaat kontaktiverkkoi missä oon monen alan spesialistii, eriliikaisesti oikkeustietheessä. Kainulaisila ei ole tämmöissii suurii miljöitä. Se oon helppo ajjaat kainulaisten yli.