Paikalishistorikkari Alattiossa, Kristian Johnsen, meinaa ette aika oon nyt: – Kväänit oon alkuperäiskansa Norjassa, hän sannoo. (Kuva: Freddy Ludvik Larsen/Altaposten)
Lokalhistoriker i Alta mener at kvenforbundet bør starte en prosess for kvensk urfolksstatus. Han mener liketil at Sametinget bør gå foran.
Frank Halvorsen | Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– Jeg er både kven, same og nordmann.
Det sier lokalhistorikeren fra Alattio (Alta), Kristian Johnsen, i et intervju med Ruijan radio.
Han mener tiden er moden for at kvenene nå går for urfolksstatus. Det, forteller han, er en oppfatning som også har måtte modne for hans egen del.
Les også: Mellem om urfolksspørsmålet: – Må tas noen tydelige grep
– Jeg har vært blant de som har støttet Sametinget og den samiske utviklingen som har vært, og tror staten har gjort veldig mye riktig med den strategien overfor et folk som også bor i Norge og har en lang historie her.
Han mener andre land bør se til Norge når det gjelder akkurat dette.
– Men så har det blitt mer og mer klart for meg at også kvenene bør få oppleve det samme.
Eksistert sammen
Johnsen sier han at han har opplevd at det har oppstått en historiefortelling blant en del av de som sier at de er samer, samiske politikere og forskere som representerer den samiske befolkningen.
– Det er en historiefortelling som jeg har problemer med å akseptere.
Han hevder at alle folk i norden i stor grad stammer fra den befolkninga som var i disse områdene på steinalderen. Og at det så har utviklet seg til forskjellige varianter og ulike kulturer.
– Det gjelder den norske befolkningen, den svenske, den finske, den kvenske og den samiske, og så videre. Man har blitt påvirket av hverandre og man har eksistert i de samme områdene, mener Johnsen.
– Det som har skremt meg er at den fortellinga plutselig gjør at man på en måte skal oppfatte at noen har kommet først og at noen er innvandrere, sier han, og fortsetter:
– Unge samiske aktivister står fram og sier at Norge ikke tar vare på sitt eget urfolk. Men den norske og kvenske befolkninga har også bodd i områdene her i lang tid. Hvis vi ser det over hele norden blir det enda mer tydelig at det er en rekke folk som har bodd. Man har eksistert sammen og man har handlet med hverandre.
Ottars beretning
Videre peker lokalhistorikeren på historiske kilder.
– I de første kildene som vi har om livet i Nord-Norge, Ottars beretning, er kvenene nevnt. Samene også. Det er ikke slik at vi plutselig har fått en innvandring på 1800-tallet, sier han.
Ottars beretning er, ifølge nettstedet norgeshistorie.no, en reisebeskrivelse av det som senere skulle bli Norge og Norden. Den ble ført i penn av den nordnorske høvdingen Ottar på slutten av 800-tallet.
– Situasjonen er den at det bodd og levd kvener, også i Finnmark, fastslår han.
Han sier at Sannhets- og forsoningskommisjonen mener det har bodd kvener her på 1600-tallet.
Les også: Kvensølvet er reddet: Ny tilvirker på plass
– Men vi har stedsnavn og andre indikatorer på at hele tiden har vært en tilflytting også av kvener, som har blandet seg med nordmenn og samer.
Kristian Johnsen. (Kuva: Hanne Larsen/Altaposten)
Flere urfolk?
På spørsmål om hva han ønsker å oppnå med dette, svarer han slik:
– Mitt hovedpoeng er at dersom vi skal få en riktig fortelling om Norges historie, så er måten å rette opp en feil å anerkjenne at også kvener er urfolk i Norge.
Og med to urfolk, sier han, er det for eksempel ingen som kan si «vi kom først.»
Johnsen sier at han er blitt noe betenkt over Sametinget.
– De har gått over i en rolle der de går til rettsak mot staten, og motarbeider for eksempel fylkestingsvedtak og nasjonale vedtak. Det blir galt å gå til slike prosesser med at «vi kom først», «det er vi som eier landet» og «dere er innvandrere.»
Den eneste måten å få fram at det ikke er det som er fortellingen er å få fram at det var flere urfolk i Norge, mener han.
– Nordmenn var det, kvener var det, og samer var det.
Ifølge regjeringens nettsider definerer ILO-konvensjon nummer 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, som Norge ratifiserte i 1990, urfolk på følgende måte:
«Folk i selvstendige stater som er ansett som opprinnelige fordi de nedstammer fra de folk som bebodde landet eller en geografisk region som landet hører til da erobring eller kolonisering fant sted eller da de nåværende statsgrenser ble fastlagt, og som – uansett deres rettslige stilling – har beholdt alle eller noen av sine egne sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske institusjoner.»
På spørsmål om han føler at kvenene er underkjent i forhold til samene og stemoderlig behandlet, svarer Johnsen slik:
– Nei, men man er kommet galt ut, sier han.
– Vi skal huske på at store deler av det som i dag er kommunene Karasjok og Kautokeino kom inn under Norge i 1751. Vi skal også være klar over at den nomadiske reindrifta oppsto i Sverige, og kom inn i Norge etter 1700.
Blitt «husmenn»
– Og nå oppfordrer du Norske kvener forbund til å gå inn i en prosess? De sier selv at de er mest opptatt av et kventing, ikke urfolksspørsmålet. Mener du urfolksstatus er viktigere?
– Slik jeg oppfatter dem, snakker de om urfolk i norden. Den kvenske befolkninga er veldig parallell med den finske befolkninga i Sverige. De er kvener de også. Og jeg tror disse brikkene må på plass. Hvordan skal vi ha det i norden?
Johnsen sier videre at det å snakke om et kventing før man får den statusen han etterlyser, kan være problematisk.
– Jeg tror det er viktig å få en debatt raskt. Det går også på det at det er viktig å få fram den sanne historien, sier han, og fortsetter:
– Statsminister Støre kom til Sametinget, sannsynligvis med et manus som andre hadde skrevet, og sa noe sånn som at «dere kom først, før alle andre, og vi har lært av dere.»
Han mener dette er en historie man også har klart å formidle og få gjenklang fra sør i landet.
– For kvenene i Troms og Finnmark er dette blitt et stort problem. Samtidig med dette fikk man Finnmarkseiendommen, som styres 50 prosent av Sametinget og 50 prosent av fylkestinget, så er kvenene omtrent blitt husmenn i sitt eget område, sier Johnsen.
– Og hvem er kvenene i dag? Kvenene har, i veldig stor grad, også sjøsamiske aner. Så det som har skjedd er at den befolkninga som faktisk var den samiske befolkninga i den norske delen her, som hørte til Danmark-Norge, er blitt husmenn.
Må gå foran
Lokalhistorikeren sier at han mener det er viktig å basere seg på historien om hvordan ting har blitt til.
– Og her er kvenene blitt definert som innvandrere. Men det er også en rekke nordmenn som er innvandrere til Finnmark, og mange samer – hele den reindriftssamiske befolkningen. De hadde behov for å komme hit, fordi det ikke var plass å drive i Sverige.
– Så, innvandrere er det, men poenget er at det er fantastisk det som har skjedd med den samiske befolkninga. At de har fått utvikle seg som de har gjort de siste tiårene.
Nå mener Johnsen at Sametinget må gå foran for at også kvener skal få urfolksstatus.
– De har jobbet rundt i alle verdensdeler for å fortelle det fine med urfolksstatus, hevder han.
Deler av intervjuet kan du høre hos Ruijan radio (saken fortsetter nedenfor):
Videre sier Johnsen at det ble tydelig for ham etter at sametingspresident Silje Muotka hadde holdt sin nyttårstale der hun, ifølge ham, berømmet Sannhets- og forsoningskommisjonen og det man skulle gjøre for de som var tapere som følge av fornorskningsprosessen:
– Hvem har tapt mest? Jo, det er kvenene. Da er poenget mitt at om Sametinget går foran, fordi de er for at urfolk skal få rettigheter, så må de slåss for kvenene. Sametinget bør se dette. Svært mange samer er jo, i likhet med meg, kvener også. Og nordmenn.
Tenkningen bak
Resonnementet hans, gjentar han, er noe som har modnet i ham.
– Det jeg håper er at man vinner litt gehør for tenkningen bak dette.
Han forteller at han har hatt kontakt med enkeltpersoner i kvenmiljøet om dette. Som medlem i Arbeiderpartiet har han også fremmet en sak om at man skal jobbe for dette i Arbeiderpartiet.
– På årsmøtet i Alta Arbeiderparti ble det vedtatt at vi skal ha et seminar der vi som var forslagsstillere, meg og Torbjørn Jungård, skulle få legge fram synspunktet vårt.
Johnsen tror dette med urfolk handler om det han kaller tenkemåter.
– Hvis man ikke får folk til å forstå hvordan den verden vi har i dag har oppstått, så kan man lett bli misforstått. For meg er det viktig at folk forstår tenkemåten.
Én problemstilling, sier han, er at Sametinget er bekymret for at mange ikke blir samisktalende i manntallet. Men det mener han kan løses ganske enkelt.
– Vi får to manntall. Alle som føler seg mer kvensk enn samisk vil kanskje gå til det andre. Man vil kunne få en spesialisering på å være dyktig på å ivareta urfolkenes interesser, sier han.
– Når bør man søke denne statusen?
– Jeg mener vi må jobbe for den, og for meg er det viktig at den fremmes fra politiske partier i Finnmark, at det er grasrota som sier ifra. Derfor er jeg opptatt av at det er tenkningen som må vinne forståelse.
Grunnlovsendring
Johnsen viser til at det kun er få år siden samene å bli innarbeidet i grunnloven, der det står at staten har et særlig ansvar for samisk kultur og det samiske.
– Det jeg jobber for er at det i grunnloven skal stå at staten har et særlig ansvar for samer og kvener.
Han mener det er en enkel ting, men at det må vedtas i forhold til når det er valgkamp og nytt storting. Han sier det er snakk om ei grunnlovsendring, og mener det holder med det.
– Og så får resten komme etterpå. Diskusjonen bør handle om hvorfor kvener er urfolk, avrunder Johnsen.
Les også:
