Siste helga i april var det Landsstyremøte i Norske Kveners Forbund-Ruijan kveeniliitto.
Av Hilde Porsanger
Møtet ble avholdt på Varanger Museum i Vadsø og i underkant av 30 personer deltok på årets Landsstyremøte i Norske Kveners Forbund-Ruijan kveeniliitto. 17 delegater hadde stemmerett.
Den viktigste saken på møtet var hvilken avgjørelse som skulle tas i flaggsaken. Skulle man velge et flagg, eller ikke?
– Jeg ønsker at vi tar en avgjørelse nå. Vi har holdt på så lenge at det går over i det kjedsommelige. Vi må kunne enes om et flagg, sier Alf Steinar Børresen fra Tana.
Børresen var ikke alene om å ønske en avgjørelse på årets Landsstyremøte. Ti delegater ønsket en avgjørelse, sju ønsket å utsette avgjørelsen til senere.
Ble ikke ferdig
Nora M. Ollila takket på vegne av Kveeninuoret, for tilliten ungdommen hadde fått i flaggsaken, og ønsket at avgjørelsen om flagget skulle utsettes.
– Vi ungdommen har jobbet med flagget i ett år. Det har vært en tidkrevende prosess med mange regler og fargekoder å forholde seg til. Vi føler vi har fått et eierskap til flaggprosessen gjennom dette arbeidet. Det er et stort ansvar å lage et flagg, sier Nora som og informerte om felles leir med svenskene hvor flagget sto på agendaen og ungdommen tegnet og jobbet kreativt med flaggforslag.
Leder i Norske Kveners Forbund-Ruijan kveeniliitto, Hilja Huru, syns det var synd at ungdommen ikke fikk muligheten til å fullføre arbeidet med flagget.
Valgte flagg
Ved avstemming sto det mellom to flagg. Flagget foreslått fra Kvenlandsforbundet, og flagget foreslått av Kåfjord Kvenforening. Flagget til Kvenlandsforbundet fikk ti stemmer, flagget til Kåfjord Kvenforening fikk to stemmer og fem stemte blankt.
– Det virker som om folk er glade for at det endelig ble tatt en avgjørelse, og jeg håper at flagget blir tatt godt i mot, sier nestleder i Norske Kveners Forbund-Ruijan kveeniliitto Trygg Jakola.
Ikke jakte skyld
Også fornorskningen kvenene har blitt utsatt for var et tema på møtet. Kirsti Bergstø (SV) informerte om bakgrunnen for forslaget om en sannhetskommisjon, og arbeidet videre.
– Det er viktig å understreke at det søkes sannhet, vi skal ikke jakt skyld hos tidligere partifeller. Det handler ikke bare om hva som har skjedd, men også om hva som må skje videre. Vi må se på den urett som er begått mot samer og kvener, sier Bergstø.
Ikke alle møtedeltakere var like enige om behovet for en slik utredning da de ikke ønsker at kvenene skal bli en del av samenes lidelseshistorie.
Trenger kunnskap
– Vi kan ikke måle hvem som har hatt det verst, det er opplevelsene til enkeltindivider, og det var forskjellige motiver i fornorskingen av samer og kvener, men konsekvensene ble den samme for begge gruppene, sier Eskild Johansen i Norske Kveners Forbund-Ruijan kveeniliitto.
Bergstø mener man må se på nasjonale dokumenter og lytte til mange historier da sannheten har mange farger.
– De brutale hendelsene har blitt forsøkt dysset ned. Å bli fratatt språk, kultur, levesett og næring setter spor. Målet vårt er at alle skal stå oppreist i sin fulle lengde. Behovet for kunnskap er der, Norge henger etter og det er dårlig kunnskap om kvener blant folk, sier Bergstø.
Ta opp lyd
Katriina Pedersen fra Språkrådet deltok med et foredrag om hvordan man kan reise en stedsnavnsak.
– Beste vern av stedsnavn er bruk. Ta gjerne opp lyd og lever til Språkrådet, sier Pedersen.
Dersom man ønsker å reise stedsnavnsak så henvender man seg til kommunen dersom det er navnet på ei bygd, grend eller gate.
Forslag på naturnavn sendes først til Kartverket.
Navnesaker sendes ut på høringer før navn vedtas.
– Gi høringsinnspill mens saken er ute på høring, ikke etter at høringen er over, er rådet Pedersen kommer med.
Måtte bruke norsk språk
Landsstyredeltakerne fikk også et foredrag om rettighetskamp i Nord-Troms: Fjelloven, Hålogalandsallmenningen, av Tryggve Enoksen fra Kvænangen.
Kvener mistet eiendommer til staten og fikk svært dårlige oppgjør og bruksvilkår.
Fornorskingspolitikken førte blant annet til et forbud mot å bruke kvensk/finsk språk i skole og kirke. Jordsalgsloven av 1902 rammet både kvener og samer da loven krevde at den som skulle kjøpe jord måtte:
«Tale, lese og skrive det norske sprog og benytte det til daglig bruk.»
Eiendommene måtte også ha norske navn.
Med bakgrunn i denne loven startet staten å skille ut eiendommer i 1904. De som hadde bodd på sine utskilte eiendommer i over 100 år fikk nå tilbud om å kjøpe en liten del av de fra før skillsatte eiendommene.
Isak Saba omtalte dette med følgende:
«Vil ikke gresset vokse like bra på enga om man taler norsk eller samisk? Holder det ikke med at samene må kjøpe den jord som fra gammelt av har vært deres egen?»
Gode diskusjoner
Leder i forbundet, Hilja Huru, er svært fornøyd med årets landsstyremøte.
– Det var et veldig godt møte med gode diskusjoner, flotte engasjerte mennesker. Det største på møtet var at det ble tatt en avgjørelse i flaggsaken. Også fikk vi vedtak på å innføre nytt medlemsregistreringssystem sentralt. Det var en god avgjørelse. Det er en god løsning som letter arbeidet for mange lokallag. Vi har fått godt behandla saker, vi har hatt gode og saklige diskusjoner. Arrangementet var godt, vi har spist godt og utstillingen her på Varanger Museum er fantastisk. Det er mange som har satt pris på å være i Vadsø på møte, sier Huru.