Fra venstre ser vi arrangøren fra samisk hold, Garmeres-leder Tatjana Kolpus, videre Kummat Kväänit’s leder Katja Hjertaas, den kvenske musikeren og låtskriveren Thea Nano Bey Thomassen, og den samiske musikeren og låtskriveren Kristoffer Karjalainen. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)
Katja Hjertaas og co vil ha vekk noen kunstige hierarkier skapt av storsamfunnet. – Ingenting er feil, det er lov å være alt. Både samisk og kvensk og skeiv, påminnes vi.
Maureen Bjerkan Olsen og Arne Hauge
Mens storsamfunnet snakker politikk og rapporter, så setter Katja Hjertaas og andre kvener og samer ganske enkelt i gang. Og gjør tingene på sin egen måte.
– Veldig mange har komplekse identiteter, og vi er nødt til å være der for hverandre, begrunner Hjertaas, og bekrefter at saken handler om viktige ting som frihet og aksept.
Alle som hjalp til
– Det er lov å være alt. Både samisk og kvensk og skeiv. Det er ingenting som er feil. Storsamfunnet har skapt en del hierarkier som er helt unaturlige, og de ønsker vi å ta bort. Å bryte slike grenser, det er vårt mål, sier Hjertaas, som gir et varmt smil til Alta pride, den lokale kvenforeningen og alle de frivillige sjeler som har hjulpet til.
«Uten Alta kvenforening hadde vi ikke hatt mat på bordet.» – Katja Hjertaas. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)
Vi besøkte den delen som foregikk på Alta bibliotek, en fredag i august i år. Der var kvener og samer og andre interesserte samlet til prideinspirert kreativ workshop kalt «Sammen om forsoning». Dette som del av Alta pride 2026. På workshopen gikk det i redesign, språk og kultur. Kvensk håndverker Katja Hjertaas er leder for arrangøren Kummat kväänit, Skeive kvener, og hadde med seg Garmeres, altså tilsvarende organisasjon for skeive samer. Med håndverkeren Tatjana Kolpus i tet.
En rekke steder
– Noe av tanken bak prosjektet er at når folk møtes over håndarbeid og ting de har felles, skapes det møteplasser som er åpne og trygge og åpne. Både overfor minoriteten i minoriteten, men også andre som er allierte og som tenker samme tanker, sier Hjertaas.
Konsentrert deltaker syr perler på et medbrakt kvenflagg som visstnok ble til overs på grunn av feiltrykk. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)
Samme helg ble prosjektet kjørt også i Burfjord i Nord-Troms. Her gikk det i tynntråd-armbånd og perling av kvenrose-øredobber. Fra før har Hjertaas og dem kjørt prosjekt i samme gate også som et opplegg under Oslo pride, noe som har gitt variasjon i opplevelsene. De har også et prosjekt for Trondheim.
– Vi er inne i et forsøksår hvor vi tenker ulike tilnærminger. Når vi har hele året bak oss skal vi evaluere. Se hva som fungerte, og kanskje utarbeide et konsept. Noe vi kan ha årlig, både til små og store plasser, sier lederen, som gir oss noen godord på kjøpet.
– Allerede da vi landet i Alta og kom inn her i byen fikk jeg en følelse av at alt ordner seg. At alt blir bra. Et kjempefint sted, sier Hjertaas.
En god gjeng
På workshopen satt praten og latteren og håndarbeidet løst, klær og tøynett og flagg og annet ble dekorert med kvensk- og samiskinspirerte motiver, pluss utvalgte ditto ord og uttrykk. Folk var på forhånd oppfordret til å delte i redesign-arbeidet ved å ta med ett plagg eller tøynett eller to.
Frode Lindahl fulgte oppfordringen. Vi møtte ham første gang på Kipparifestivalen en drøss år tilbake, og siden har Frode vært både her og der i kvensk sammenheng. Og politisk. Han sitter nemlig i kommunestyret i Alta og i kulturkomiteen på fylkestinget på vegne av sitt parti MDG, Miljøpartiet De Grønne.
– Koselig å være her i lag med en god gjeng og finne på morsom design. Jeg har blant annet laget en fin liten ting til broren min. Han skal få seg en liten boks med morsomt trykk på. Det har han ikke ventet, så det blir å falle i smak, sier politikeren og kvenvennen.
Høy kvensk stemme?
– Du har også sydd noe?
– Ja, jeg perlet et lite hjerte på ei kamuflasjegrønn veske som så litt militær og stram ut. Med hjertet ser den plutselig mye roligere ut. Da ser jeg ikke så militær ut lengre, sier han.
Større rom og mer takhøyde for alle, også dem som på ulikt vis er annerledes. Det, sier workshopdeltaker og MDG-politiker Frode Lindahl, er viktig for å unngå at ungdom fra Alta og Finnmark drar sin vei i leting etter bedre steder. Her ser vi ham i lag med noen andre som også leter ting som kan passe til designen på workshopen. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)
Lindahl har fulgt den sjøsamiske revitaliseringen meget tett. Nå håper han at også den kvenske har suksess.
– Veldig interessert i det ja, at man klarer å få det til. Det er viktig å ikke miste det vi har, så jeg håper at kvenene tar til seg den lærdommen de kan, og uttrykker seg tydelig. At man ikke er stille, men kanskje til og med bruker høy stemme for å si at her er vi.
– Legge bort innestemmen?
– Det er i hvert fall ingen som hører dem som bare sitter inne og snakker med seg selv, sier Lindahl.
