Gleder seg over godt besøkte norsk-finske kulturdager

Bra mye publikum også foran alle dem som stilte opp for å holde innledninger og foredrag. (Foto: Bjørn Hildonen)

 

Fra rypesnarer til artig kjepphest-ridning. Forbundslederen gleder seg over godt besøkte og meget vellykkete kulturdager i nord.

 

Arne Hauge

 

– Til og med været var vi heldige med, sier Raija Nakken, leder for Norsk-finsk forbund, Norjalais-suomalainen liitto.

Dessverre forhindret sykdom henne fra å reise til Vesisaari – hun skulle så veldig gjerne vært der – trøsten er at Nakken har fått tilsendt rapporter nordfra. De bekrefter det hun i forkant håpet på, at de norsk-finske kulturdagene 5. til 7. september i år ville bli en stor suksess.

Les mer om årets program her: Ønsker velkommen til norsk-finske kulturdager

Motiverende

– Det var vellykkete kulturdager. Målet var å få med både store og små, og det klarte vi, sier lederen. Hun opplyser at de har et styrevedtak om å arrangere kulturdager annet hvert år, men klargjør at det også er et spørsmål om kapasitet og penger.

– Blir det nye slike kulturdager om to år, 2027?

– Ja, det må det bli. Men det er ikke sikkert det blir i Vadsø. Det må vi se på, sier Nakken.

Forrige gang for Norsk-finske kulturdager, tar vi med, var i Bugøynes. Lederen bekrefter at interessen er stor.

– Årets kulturdager ga absolutt motivasjon for å arrangere det igjen. Hygge og glede hele veien, artig å se at folk er så interessert. Jeg føler at vi lyktes, og det er godt å kjenne på, sier en leder som i forkant la ned masse arbeid for at det skulle bli bra.

Stolt av slekta

Raija forteller at når hun lager programmer og ringer folk om deltakelse, så er hun opptatt av at det skal representere flere generasjoner. Hun er også oppmerksom på at det skal handle om en kultur som ofte er vanskelig å skille. Altså mellom hva som er norsk-finsk, kvensk og samisk.

– Derfor prøver jeg å få det til slik at det egner seg for alle. For publikum for hele befolkningen, bekrefter hun.

Vi tar med at Nakken som nå har vært forbundsleder i 4,5 år, er født i Enontekio med norsk mormor fra Tromsø og svensk farmor fra Pajala. Hennes farfar og morfar kalte seg begge for lantalaiset. De var andre generasjons nybyggere. Foreldrene deres igjen kom til finsk Karesuvanto gjennom Sverige. Slekten kom fra Pohjanmaa i Finland. Raija anser seg som norskfinne, lantalaiset og tornedaling. Det skinner tydelig gjennom at hun er svært stolt av slekta si.

– Dere delte ut to æresdiplomer?

Viktige veteraner

– Ja. Til Maarit Elisa Garvo og Alf Johan Salangi. Maarit har vært med helt fra åttitallet, helt fra starten. Hun har bodd over 50 år i Varanger-området og er veldig viktig for forbundet. Hennes historiske og kulturelle kunnskap har vært veldig nyttig. Når det gjelder Alf, så har han også vært med veldig lenge, blant annet som styremedlem og varamedlem. Han har vært en stor ressurs for oss og har i tillegg skrevet bøker og avisartikler om den finske innvandringen til Norge, lar Nakken oss vite.

Stor var også interessen for Lena Aarekols foredrag om den aktive finsk-norske ildsjelen Ida Tuomainen. Det ble holdt i samarbeid med Vadsø museum, et museum som etter det Nakken kjenner til, ligger på ei tomt som ble arvet nettopp fra Tuomainen-familien.

– Foredraget var bygd opp om professor Håvard Dahl Bratreins tre timer lange intervju med Ida fra 70-tallet. Han besøkte ulike bygder langs Varangerfjorden, målet var å belyse hvordan finske innvandrere levde og tilpasset seg Vadsø by, og bygdene langs fjorden.

– Det avsluttet med opptak av Ida som sang finske sanger og salmer. Det satte publikum stor pris på, bekrefter Raija Nakken.