Leder i Kvenlandsforbundet, Bjørnar Seppola. KVUA: LIISA KOIVULEHT

Pressemelding fra Kvenlandsforbundet: Målrettet plan – videre innsats for kvensk språk

Planen viser et stort sprik mellom målsetningene for planen og de virkemidler regjeringen vi sette inn. Med de virkemidler som er foreslått er det ikke mulig å gjennomføre planen.

Uansett om kvenene/norskfinnene har en vilje til å opprettholde språk og kultur vil ikke denne planen kunne gi dem støtte. Planen er således en bekreftelse på at Regjeringens uttalte vilje til å bevare kvensk som et levende språk ikke vil bli fulgt opp med adekvate tiltak.

Skal kvensk språk og kultur kunne overleve må barnehageloven endres slik at det blir tillatt med kvenske barnehager på lik linje med samiske barnehager. Videre må skoleloven endres slik at det blir tillatt med kvensk/finsk i skolene på samme nivå som for samisk. Men regjeringen foreslår ingen av disse tiltakene.

I stedet for barnehager på kvensk/finsk foreslår Regjeringen at de foreldre som ønsker kvenske/finske barnehager skal få tilbud om barnehager på norsk, – kombinert med språklig trening 4–6 timer per uke.

Kvenlandsforbundet hadde foreslått 7 tiltak, nevnt nedenfor, som kan bidra til å snu tilbakegangen for kvensk/norskfinsk kultur. Ingen av forslagene ble tatt til følge.

  1. Starte der vi står med finsk som 2 språk i grunn- og videregående skole og utvikle læremateriell som har flere kvenske tekster og mer kvensk kulturstoff.
  2. Innføre inntil 30 stipender pr år som premiering til ungdom som har fullført grunnskolen i faget og som vil fortsette med kvensk og finskstudier. Lærestoffet må bygges opp med kvensk skriftlig materiale og studiene må legges til kvensk finsktalende miljø i Sverige, Finland eller Russland.
  3. Opprette et kvensk studiesenter i Tornio, Rovaniemi eller Oulu. Man kan kanskje bruke noe av de lærekreftene vi allerede har på Universitetet i Tromsø.
  4. Endre Barnehageloven slik at det blir tillatt med språkreir og sørge for finansiering av slike.
  5. Endre skoleloven slik at det blir mulig å ha kvenskfinsk som første språk. Dvs hele skolegangen på språket og norsk som fremmedspråk. Og sørge for finansiering av slik opplæring.
  6. Bygge opp et nettverk mellom foreldre som har barn som lærer kvensk/finsk i barnehage og skole.
  7. Åpne for prosjekter hvor man i enkelte bygder kan sette i gang voksenopplæring på dagtid hvor folk blir frikjøpt fra arbeid mens de tar disse kursene, -såkalt mentoropplæring.

Skibotn, 23. januar 2017
Bjørnar Seppola