Det er rundt ti år siden denne leiren, hvor kvensk og meänkieli kom sammen i lek og læring. Men språkene er små, de trenger hjelp fra folk som ikke bare tenker penger og inntjening når det spørres etter ordbøker, stavekontroll og eget tastatur. (Illustrasjonsfoto: Pål Vegard Eriksen)

 

Lav markedsinteresse for små språk gjør at man må ta saken i egne hender. Det betyr blant annet meänkieli-samarbeid med Universitetet i Tromsø.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

«For at et språk skal kunne brukes og utvikles fullt ut i dagens digitale samfunn, trengs det tilgang til nødvendige språkteknologiske ressurser», konstaterer den svenske kulturministeren Parisa Liljestrand i ei pressemelding fra regjeringen i juni i år. Og videre:

«For språk med relativt få talere, sånn som meänkieli, savnes det likevel kommersielle drivkrefter for å drive fram slik språkteknologi. Det er derfor en prioritet for regjeringen å gjennomføre en innsats på dette området», sa Liljestrand.

Den svenske regjeringen har derfor gitt et oppdrag til Isof, Institutt for språk og folkeminne, nemlig at de over en periode på snaue tre år skal utvikle slik teknologi. På det viset, håper de, vil meänkieli samtidig fremmes, styrkes og bedre beskyttes.

Stikkordene er bedre digital tilgjengelighet. I praksis at språket blir lettere å lære og bruke i teori og praksis, samt tilgjengelig for flere. Institutt for språk og folkeminne melder glede over oppdraget, og sier at de vil støtte seg til sitt eget Språksentrum meänkieli. Det senteret jobber allerede med revitalisering, så har de da også ansvar for den offisielle språkrøkten av nevnte språk i vårt naboland. Martin Sundin er direktør for Isof:

«Jeg er veldig glad for at regjeringen gjør denne satsingen på språkteknologi for meänkieli. Nå kan Isof fortsette arbeidet med å utvikle ordbøker og bygge et grunnlag for stavekontroller og andre tjenester som kreves for at språket fullt ut skal kunne brukes på alle områder.»

Her hjemme har vårt eget språkråd pekt på behovet for mer «ungdommelig» tilpassing av språkopplæringen for kvensk, men de har også understreket behovet for noe så elementært som mer effektivt skriveredskap, altså tastatur som gjør det greiere å skrive på kvensk. Behovet er det samme hos våre naboer. Isof skriver i anledning regjeringsoppdraget:

«Språkbanken Sam arbeider med å utvikle språkteknologi som rettskrivingsprogram og tastatur for de nasjonale minoritetsspråkene. Arbeidet gjøres i samarbeid med Giellatekno ved Universitetet i Tromsø.»

Instituttet ser for seg nært samarbeid også med språkbrukere, og skal avgi prosjektrapport til regjeringen senest den 1. mars 2028.