Leder i Kvenlandsforbundet, Bjørnar Seppola. Foto: Lill Vivian Hansen.

 

Notat til møte på Stortinget 24. mai 2018:

KOMMISJON SOM SKAL UTREDE FORNORSKINGSPOLITIKKEN

Skrevet av Bjørnar Seppola, Kvenlandsforbundet

MANDATET

Vi hadde et møte på Stortinget den 15. desember 2017 som skulle starte en diskusjon om mandat og sammensetning av kommisjonen. Selv om de fleste, ja, vi med, møtte godt forberedt, også med forslag til kandidater, var det kanskje ikke å vente at vi skulle bli ferdig på det første møtet. Men vi ble i alle fall enige om en arbeidsplan og ei tidsramme. Stortingets sekretariat skulle lage et utkast og vi skulle kommentere.

Så gikk det drøye 3 måneder til vi 22. mars fikk det første utkastet. Det var en del ting vi savnet i det utkastet, så vi involverte medlemmer, gjorde grundig arbeid og fikk fram et dokument på 30 sider som vi sendte innen fristen 30. april. Fellesmøtet var satt til 24. mai, og da vi ikke hadde fått noe revidert utkast fram til 16. mai, det var 8 dager igjen og hadde kort tid på oss for å sikre oss flybilletter, så skrev vi til Stortinget og spurte om møtet som skulle være 24 mai, var utsatt.Om kvelden samme dag kom bekreftelse på møtet og revidert utkast. I det nye utkastet er det, fra forrige utkast gjort 4 små endringer. På side 1 er ordet «fremtidsperspektiv» byttet ut med ordet «fremtidsrettet perspektiv». Ellers er tilføyd 3 nye setninger, én på hver av de 3 øvrige sidene.[1] Ingen av de endringsforslag i mandatet vi hadde foreslått er tatt med. Heller ikke har vi fått noen tilbakemelding om sekretariatets vurdering av de endringsforslag som vi fremmet. Vi forventet ikke at vi skulle få medhold i alle våre innspill, men man kunne kanskje forvente at man fikk en tilbakemelding, en vurdering, et svar. Det har vi altså ikke fått. Stortingets presidentskap gjentar formuleringer, og nevner ikke våre motforestillinger med et ord. Det som skulle være en dialog, er gjort til en monolog. Hva er hensikten med å bruke tid og arbeid på å gi innspill, når vi likevel ikke får svar?

Da skal jeg bare repetere de endringsforslag vi hadde og håpe på at vi denne gangen i det minste får en kommentar:

1. Vi har bedt om at det tas inn i mandatet at det i kommisjonens arbeid skal legges til grunn begge gruppene, samer og kvener/norskfinner var minoriteter da fornorskingen pågikk. Konstellasjonen urfolk/minoritet må holdes utenfor kommisjonens arbeid. Vi betrakter dette med urfolk som en konsekvens av og et ledd i fornorskingspolitikken. Fram til 1989 var begge gruppene minoriteter i Norge. Ingen lover og forordninger kan gis tilbakevirkende kraft.

2. Kvenlandsforbundet ber om at det innarbeides i mandatet at kommisjonen skal ta utgangspunkt i det som ble resultatet, – et identitetsskifte, utrede problematikken omkring identitetsskifte generelt og hvilken virkning dette fikk for kvenfinnene som gruppe og for enkeltpersonene innen gruppen.

«Tar man morsmålet fra et folk, så tar man også selvtilliten, kreativiteten og identiteten fra det, til syvende og sist livsnerven» sitat fra Georg Sauerwein, tysk språkvitenskapsmann og humanist (1831-1904), bosatt i Oslo.» (Side 6)

3. Kvenlandsforbundet ber Stortingets presidentskap innarbeide i kommisjonens mandat at kommisjonen i sitt arbeid skal respektere og ta utgangspunkt i den enkelte minoritets syn på sin historie, kultur og utrede de negative følger minoriteten selv og dens medlemmer gir uttrykk for har vært en følge av fornorskingspolitikken. På samme måte skal kommisjonen utrede hvilke tiltak minoriteten selv gir uttrykk for kan være aktuelle å iverksette i det videre arbeidet.

4. Vi har redegjort for hvordan minoritetene deles opp mellom de essensiell kulturbærende kvener og samer, mens andre deler av minoriteten går over til norsk språk og kultur. Myndighetene støtter sterkest opp under den delen av minoriteten som går over til norsk kultur og språk. Dette mener vi må betraktes som en videreføring av fornorskingspolitikken, noe kommisjonen som skal granske fornorskingspolitikken, absolutt bør vie oppmerksomhet.

5. Å holde rein på gårdene som husdyr sammen med andre husdyr har gamle tradisjonelle røtter blant kvener/finner. Tiltak for forsoning bør inneholde tiltak hvor reindrifta løses fra sin nåværende etniske binding og hvor også kvener/finner og nordmenn har lov til å drive med rein.

6. Kvenlandsforbundet ber om at det tas inn i mandatet at kommisjonen skal granske ulikhetene i skole og barnehagetilbud til de kvenske/finske barna og de samiske barna i dagens samfunn og vurdere om disse er en fortsettelse av fornorskingspolitikken.

7. Vi ber om at det tas inn i mandatet at kommisjonen også skal vurdere om administrasjonen (departementene) har hatt holdninger til kvensk/finsk som har ført til at tiltak vedrørende kvener/finner er blitt prioritert ned?

8. Vi har bedt om at Norsk Institusjon for Menneskerett ikke tildeles rollen som sekretariat for kommisjonen. Vi har grunngitt det nærmere i vårt innspill. Hovedgrunnen ligger i at NNIM er en urfolksinstitusjon med lite erfaring med minoritetsproblematikken. «Kvenlandsforbundet mener sekretariatet for kommisjonen skal være nøytralt. Vi forslår at det opprettes et eget sekretariat for kommisjonen styrt av kommisjonen selv. Det er ikke i samsvar med norsk rettsfølelse at Sametinget og Stortinget skal ha kontroll over et sekretariat som skal granske dem begge.

9. Vi har gjennomgått Konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og myndighetene og bedt kommisjonen utrede om konsultasjonsordningen bryter med FNs konvensjon for avskaffelse av alle former for rasediskriminering.

10. Vi ber om at kommisjonen får mandat til å drøfte om forskjellsbehandlinga av kvener og samer har folkerettslig grunnlag. Vi mener at den ikke har det. Vi har bedt kommisjonen utrede om denne forskjellsbehandlinga bryter med FNs konvensjon for avskaffelse av alle former for rasediskriminering.

11. Ved å ta utgangspunkt i den eksisterende forskning på området, vil kvenene/norskfinnenes plass i kommisjonens arbeid bli ytterligere marginalisert. Det eksisterer ikke kvensk forskning på området, – bare samisk og norsk forskning. Det må heller tas inn i mandatet om det kan anses som en del av fornorskings-politikken at det aldri ble etablert kvensk forskning. Til etablering av forskning trengs midler til lønn for forskere. Og midler til slike ting styres av det norske og samiske forskningsmiljø. Den eksiterende samiske og norske forskning må holdes utenfor kommisjonens arbeid inntil det er etablert kvensk forskning.

12. Vi ber om at anbefalingen til kommisjonen om å ta utgangspunkt i de tre nevnte dokumenter tas ut av mandatet.
Samerettsutvalget (NOU 2007: 13), Hjertespråket (NOU 2016: 18) og Målrettet plan for kvensk 2017-2021 som om disse skulle være utredninger som kan sidestilles. Dette er meget uheldig. Målrettet plan for kvensk 2017-2021 er mest   å betrakte som et notat laget av konsulentene på Same- og minoritetspolitikk avdeling i Kommunal- og Moderniseringsdepartementet (SAMI), mens de to nevnte NOU-ene begge er offentlige utredninger, utarbeidet av offentlige utvalg som er oppnevnt av Regjeringen.
Ved å stille disse tre dokumentene opp ved siden av hverandre skaper forslaget til mandat et inntrykk av at disse dokumentene kan være sammenlignbare hva gjelder omfang og formål, hvilket altså ikke er tilfelle. Vi ber om at anbefalingen til kommisjonen om å ta utgangspunkt i de tre nevnte dokumenter, tas ut av mandatet.

 

SAMMENSETNING AV KOMMISJONEN

Vi hatt som utgangspunkt at først skal vi utarbeide mandatet, så skal vi velge folk til kommisjonen ut fra innholdet i mandatet. Men nå ser det ut til at det er forhåndsbestemt hva mandatet skal bestå i. For her er det fra Sametingets side allerede framlagt gjennom avisene ei liste over medlemmer, så det etterlates inntrykk i offentligheten om at Sametinget allerede har et klart bilde av hva det endelige resultatet av drøftingene om mandatet vil bli. Det er nesten slik at man er fristet til å stille spørsmålet om «hvorfor møtes vi så her, dersom mandatet er bestemt på forhånd»?

Om det skal bli slik vi ser konturene av i den lista av samepolitiske talskvinner og -menn, som er framlagt, så ser vi det viktig at også kvener har talsmenn og -kvinner med i kommisjonen. Kvenlandsforbundet ber derfor om å få utpeke 2 eller 3 medlemmer med relevant kompetanse i kvenske/norskfinske forhold som medlemmer i denne kommisjonen.

Når det skal plukkes ut medlemmer til denne kommisjonen, så handler det ikke bare om utdannelse, men om sakkyndighet. Den som har gjennomgått fornorskninga, som har opplevd helheten i språk-, kultur- og skiftet av etnisk identitet, i tillegg til formell utdannelse, har en annen kompetanse enn de som har sittet på en lesesal og lest om fornorskingspolitikken. Bare den som har vokset opp med begge språkene, og har levd i begge kulturene, kan sies å være fult ut sakkyndig på området. At man som student, har gjort en reise med båndspiller, notatblokk og blyant til et kvenskkulturelt område, for etterpå å sitte på universitet og diskutere med kolleger, gir kjennskap til kvensk kultur, men alene ikke sakkyndighet på området. Vi vektlegger reell kompetanse, såkalt sakkyndighet.

Når man skal avgjøre hvem som er sakkyndige i kvenske/norskfinske spørsmål, må man ta utgangspunkt i det kvenene selv mener om dette. Det er sagt: Hvordan kan man finne fram til en sannhet, når hver og en kan velge seg sin egen sannhet. Alt dreier seg om hvilken sannhet individet selv syns høres mest sannsynlig ut. Det er kvenene som skal vurdere hvilken kunnskap om kvenene er den riktig. Avgjøre hvilke personer som er sakkyndige på kvensk/finske spørsmål og hvilke ikke. Om kvenske organisasjoner legger fram ei liste over et stort antall personer som kan klare jobben og overlater til de utenforstående i Sametinget og Stortinget å avgjøre hvilke av disse personer som innehar den «riktige» fagkunnskap om kvenske/norskfinske forhold, så blir det jo de utenforstående som styrer hva som er kvensk fagkunnskap. Kvenene må ta styringen av sin egen situasjon selv skal vi kunne komme videre.

Kvenlandsforbundet er klar til å legge frem forslag til kandidater til kommisjonen med leder og medlemmer av kommisjonen, når mandatet er klart og når presidentskapet ber om det.

[1] Endringer i det nye utkastet til mandat mottatt 16. mai, sett i forhold til 1. utkastet mottatt 22. mars. Side 1, siste avsnitt ordet «fremtidsperspektiv» er rettet til «fremtidsrettet perspektiv» Side 2: på slutten av 5 avsnitt er tilføyd: «Tilsvarende skal kommisjonen se på hvilke konsekvenser fornorskingspolitikken, og de tiltak som har vært iverksatt for å bøte på eller motvirke denne, har hatt for forholdet mellom samer og kvener/norskfinner.» Side 3, slutten av andre avsnitt er tilføyd: «I denne sammenhengen er det naturlig at kommisjonen også vurderer allerede pågående tiltak for forsoning.» Side 4, sist i første avsnitt er tilføyd: «Slik kan kommisjonen ta utgangspunkt i folkenes egen forståelse av sin historie.»